Skildringer av tid
Engøy 1 av Ingvar Moi
«Jeg satt på en liten cafe ved kysten et sted. På veggen hang det et gammelt ror fra en trebåt som for lengst var forsvunnet. Roret var som en vakker, poetisk skulptur.
Mange, mange ror etterpå: De mange årene i sjøen har patinert og formet dem. Jeg har tegnet dem en etter en, så er de silketrykket. Etter det har det vært mange omganger med tjære. Noen av rorene er også laget som store grafiske trykk i størrelsen 120x120 cm.
For meg ble det viktig å gi rorene et svevende, poetisk uttrykk. Jeg håper folk vil lese sine egne historier i mine ror, slik jeg har gjort med originalene.»
Ingvar Moi
Ingvar Moi (født 1953) åpner utstillingen «Spor i sjø» i Stavanger Konserthus 15. mai. Den henger i én måned og er en del av markeringen av Stavangers første 900 år. Samtidig markerer Norge at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen til Amerika.
Utstillingen skal også vises i Tungenes fyr i Randaberg ved Stavanger, fra 4. juli til 17. august.
Moi er en kunstnersjel – et sjeldent skapende menneske. Han var en guru i reklamemiljøet i Norge under reklamens gullalder på 1980- og 90-tallet. Han er designer og har tegnet i hele sitt liv, og de siste årene har han satset alt på kunsten. Bildene hans er vakre, tidløse og ypperlig utført.
Hvorfor har mannen fra Jæren viet mange år av sitt liv til å portrettere trær, som ikke akkurat er det hjemstedet Bryne er mest kjent for? Trærne er vidunderlig vakre, helt originale, med kanskje en liten smak av Lars Hertervig, Theodor Kittelsen og Horst Janssen. Men mest ham selv.
Mois bøker bærer preg av samspillet mellom tekst, bilder og ikke minst papirkvalitet. En unik bok (utsolgt fra forlaget) er den storslagne «Ventar i vinden», med Mois fotografier og tekster av lyrikeren Helge Torvund. Den boken er et kunstverk i seg selv!
Jæren. Flagg.
«Jæren. Flagg.» er originalt og en skildring av tid. Motivet er trykket på bomullstoff, så malt med tretjære og stoff-farger. Så har det hengt i sterk vind på Jæren i flere uker. Til slutt har flaggene ligget i dypt myrvann. Myren består av organiske rester som er mange tusen år gamle. Slå den, KI!
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
«Verden ønsker å se seg selv åpner en verden full av av dikt, prosa og utkast. Boken om Inger Christensen er ingen pageturner, men en skattekiste man tar ut av bokhyllen når man trenger noe uventet.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
I utstillingen Spor i sjø viser Ingvar Moi grafiske trykk av gamle ror – formet av sjø og tid, og gjenskapt i stort format.
I 2009 fikk jeg mulighet til å skildre Peterskirken fra en annen vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
Etter nesten 40 år ønsker vi å fornye Morten Krogvold Workshop. Vi vil skape ny energi i undervisningen og i rammene rundt – derfor flytter vi fra Vågå til Hotel Wassilioff i Stavern.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
En refleksjon over Håkon Blekens kunst, arv og kunstneriske dybde i møte med en tid der store åndshøvdinger synes å bli stadig sjeldnere.