Kristus er oppstanden
Oppstandelsen. Av Giovanni Bellini.
Jeg følger opp litt fra langfredagsbildet Korsfestelse som også var fra overgangen mellom middelalderen og renessansen.
Det er lett å glemme hvorfor vi har disse fridagene, derfor en respektfull påminnelse.
Også dette maleriet har en slags barnlig naivitet i mine øyne. Lett å undervurdere, men studerer vi det nøye, ser vi den skyhøye kvaliteten.
Giovanni Bellini regnes som en av grunnleggerne av den italienske malerskolen. Har man vært i Venezia og besøkt det fantastiske Accademia, er dette en kjent figur. Det var også flere andre i familien, både faren Jacopo Bellini og broren Gentile Bellini. Dessuten var svogeren den store Andrea Mantegna, så her svingte det!
Lys og stemning, følelse av luft og rom, og rike farger og dybde, er typisk for Venezias malerier. De var naturligvis påvirket av det spesielle lyset og refleksene fra kanalene, selv om selve byen ikke var noen motivkrets.
Først trodde jeg at det var to utgaver av Kristus på samme bilde: En forvirret utgave som ser ut som han har våknet i bakrus, og en heroisk versjon. Men mannen med hodepine er visstnok en soldat i sjokktilstand.
Kristus står verdig på toppen av graven, merkene etter nagler, blod, såret i siden er borte – føttene er rene og uskadde. Frelseren er oppstanden, der han rager over de andre med hevet hånd, med det vakre kledet som et korsbanner.
Rundt ham ligger sovende eller overraskede soldater. Landskapet er vakkert med gyllent morgenlys; overgangen fra natt til dag er vel et symbol på livets seier over døden. Bellinis bilde er ikke dramatisk, men trolig en måte å utrykke en harmonisk, fredelig seier over oppstigningen fra dødsriket på.
Trærne og buskene til venstre er fantastiske og responderer med festningen til høyre i bakgrunnen.
Vi skimter mennesker bakover i bildet, som trolig er kvinnene på vei til graven for å salve mesteren, anført av Maria Magdalena. Vidunderlige med den røde kjolen/kappen mot åsen med festningen og morgenrøden – ikke sant?
Dagen i dag er en av de helligste i året. Morgendagen 2. påskedag er det vel få andre land som feirer. Fridagen kommer av at de landsens prestene ikke rakk alle gudstjenester på en dag, og behøvde en ekstra for å utføre jobben – en tradisjon fagforeningene har klart å bevare.
Morgendagens luke skal ikke handle om bibelske bilder eller Italia – nå må vi ha noe annet!
Kommende workshoper
Les også
