Mørkerommet som laboratorium
Sleeping woman. Foto: Man Ray
Man Ray (1890–1976) er vel den mest grensesprengende fotografiske kunstneren i historien – takket være hans eksperimentelle og frie forhold til maleri.
Han var amerikaner, men bodde størstedelen av livet i Paris, der han arbeidet som maler (dadaist og surrealist), fotograf og filmregissør.
Rundt 1930 lagde han det solariserte portrettet «Sleeping Woman». Han hadde også et forhold til modellen, den legendariske fotografen Lee Miller.
Solarisert fotografi betyr at man slår på lyset en kort stund i mørkerommet mens bildet ligger i fremkalleren.
Man Ray lagde også en rekke «Rayogrammer» – fotografier uten film.
Jeg har oversatt et intervju fra et amerikansk tidsskrift. Her følger en smakebit:
«Utenom fargene og de kjemiske oppløsningene i flasker, et målebeger og et termometer, samt en eske med fotopapir, var mitt labutstyr lik null.
Jeg la simpelthen et glassnegativ på et stykke lysfølsomt papir på bordet under lyset fra min lille røde lampe, skrudde på lyspæren som hang fra taket i noen sekunder – og fremkalte kopiene. Det var mens jeg holdt på med dette at jeg fant på min Rayogram-prosess eller kameraløse fotografier.»
Han la altså gjenstander på fotopapir, slo på lyset noen sekunder og fremkalte papiret. Gjenstandene tegnet seg på papiret.
Man Ray var helt fri. Han eksperimenterte, og fordi han ikke kom fra miljøer preget av en fotografisk tenkemåte, ble han en banebryter innen fotografisk kunst.
Kommende workshoper
Les også
