Fristerinnen Kirke

«Circe offering the cup to Ulysses» av John William Waterhouse. 1891.

Jeg sitter med den fascinerende boken «The perils of muses and femmes fatales» foran meg. Skremmende kvinner får naturligvis enhver mann til å grøsse, for å uttrykke meg mildt. Boken dreier det seg «om farene ved musene som er gudinnene for kunst og diktning og andre femmes fatales». De forfører med sin dyktighet, og ikke minst skjønnhet, sensualitet og beregnende stil.

Maleren John William Waterhouse er ikke hovedpersonen i denne fortellingen, men det kan nevnes at den dyktige kunstneren var inspirert av gruppen/sekten prerafaelittene.

Fristerinnene fra gresk mytologi er vanvittig spennende lesning.

Vår hovedperson Kirke er litt av en dame: Hun er en mektig trollkvinne, bor på øya Aiaia ved verdens ende i vest, og er datter av solguden Helios og havgudinnen Perseis.

Kirke representerer makt over mennesker. Hun er fristerinne, hun er en kvinne med visdom og trussel, og hun befinner seg i overgangen mellom det dyriske og menneskelige.

Hun er kjent for å bruke magi og trylledrikker, og hennes spesialitet var å forvandle menneske til dyr – ikke minst menn til svin. Dette vil trolig vekke begeistring for en rekke kvinner i vårt land, som jo mener at menn ER svin.

Odyssevs og hans menn ankommer øya der Kirke bor. De inviteres inn, og den skjønne Kirke skjenker vin, som selvsagt er forhekset. Det stakkars mannskapet blir forvandlet til griser. Det hun ikke vet, er at Odyssevs har en hjelper. Guden Hermes gir ham motgift, og Odyssevs presser Kirke, som må trylle mennene tilbake til originalutgaven.

Det oppstår søt musikk mellom Kirke og Odyssevs, noe som resulterer i at sjøreisen hjemover blir forsinket med ett år.

Beklager at jeg ikke gir plass til kunstneren denne gangen. Men det vi ser i bildet, er den forføriske skjønnheten Kirke som sitter midt i bildet og holder begeret frem til Odyssevs, og dermed til oss, betrakterne.

Kirke ser på oss, nærmest hypnotisk, og vi er nesten klare til å ta imot koppen. Dette er øyeblikket der Odyssevs skal ta imot vinbegeret og enten bli lurt eller motstå – altså sekundet før guden Hermes hvisker advarselen i øret hans.

Waterhouse bruker et effektivt virkemiddel med speilet, som viser en annen vinkel av rommet. Det er ingen skikkelse bak henne, men Odyssevs selv.

Og med det er påsken over, og Lene og jeg ønsker deg en god vår og forsommer!

Kommende workshoper

Les også