«Det er lyset jeg søker»
Blomst i sne 1976 av Jacob Weidemann
Det var da jeg mistet synet at jeg virkelig så!
Det sa Weidemann til meg da jeg fotograferte ham på Ringsveen i 1991. Weidemann ble utsatt for en eksplosjon under krigen og mistet det ene øyet; han lå blindet i tre og en halv måned. «Da bestemte jeg meg for å bli maler.
Jacob Weidemann (1923–2001) er en av gigantene i norsk moderne malerkunst. Han var en av foregangspersonene innen det moderne maleriet, sammen med Inger Sitter, Carl Nesjar og noe få andre.
Han begynte å male figurativt, før han gikk over til mørke skogbunnsmotiver. «Storfuglen letter» ble kåret av Morgenbladet til et av de tolv viktigste kunstverkene i Norge.
Jeg fikk bakoversveis da jeg så den store Weidemann-mønstringen på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i 1973. Fra veggene i de to Prisma-salene eksploderte det i farger og harmoni – det var som om rommene var transparente. Mesterverker som «Veien til Jerusalem» og «Tåke i Getsemane» ble lagret i mitt sinn for alltid. Var det da jeg fikk bekreftet at sort-hvitt var min fotografiske palett?
Jacob Weidemann, kunstner. Lillehammer 1991. Foto: Morten Krogvold
Da jeg fotograferte Weidemann, fikk vi en god samtale som endte i middag – og at han malte en akvarell til meg. Han fortalte om da han begynte å male markblomster, som han kalte «Guds fingeravtrykk på jorden.»
Han fikk en enestående kontakt med naturen da han flyttet til Ringsveen på Lillehammer. På den tiden malte mange kunstnere politisk kunst – Vietnamkrigens destruksjon.
«Det var da jeg oppdaget markblomstene, som var det motsatte av krigens aggresjon. Det er det jeg bygger min kunstneriske filosofi på: markblomster! Alt innen kunsten er gjort når det gjelder form, streker og linjer. Kunstnerne har gjort det meste – men lyset blir aldri oppbrukt. Det er lyset jeg søker.»
Weidemann er nok et eksempel på at det ikke er klokt å kaste seg på kunstneriske trender.
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Les også
