Å føle mennesket under masken
Virginia Woolf devant la fresque de Vanessa Bell, Londres. 1939. Foto: Gisèle Freund
Her snakker vi om en av de virkelig store personlighetene i fotografihistorien – ikke bare kunstnerisk, men også intellektuelt og kvinnepolitisk.
Født i Tyskland i en jødisk familie forlot Gisèle Freund (1908–2000) hjemlandet med nattog i 1933, med destinasjon Paris. Hun hadde kritisert Hitler offentlig og lå tynt an.
Hun fikk et Leica-kamera av faren, noe som ble livsendrende. For å tjene noen penger vandret hun rundt i Paris og fotograferte det hun så: et lik av en kvinne som hadde begått selvmord, arbeidsløse, uteliggere. Men også et berømt forlystelsesshow, der hun tok bilder av barn i glede og lystfull redsel. Serien ble hennes første betalte bilder som kom på trykk. Hun var selvlært, forsøkte å få innpass hos datidens storheter, men var ikke interessert i å tvinges til retusj og studioarbeid.
Freund ble en nær venn av filosofen og kunstteoretikeren Walter Benjamin, og studerte under filosofen, sosiologen og musikeren Theodor W. Adorno.
Hun kom inn i det dampende intellektuelle miljøet i Paris; ikke minst i den legendariske bokhandelen Shakespeare & Company ved Seinen, som blant annet sto bak utgivelsen av «Ulysses» av James Joyce. I sin karriere fotograferte og dyrket hun vennskap med kulturpersonligheter som Pablo Neruda, Jorge Luis Borges, Simone de Beauvoir, Jean-Paul Sartre, Frida Kahlo og hennes ektemann, den omfangsrike kvinnenedleggeren og muralmaleren Diego Rivera, for å nevne noen. Hun tok også personlige, nære fotografier av legenden Eva Perón i Argentina.
Det er så mye å berette om denne lysende kvinnen! Hun mottok Frankrikes høyeste utmerkelse – Æreslegionen – overrakt av den to meter høye presidenten med ørnenese, Charles de Gaulle. Etter hvert fikk Freunds kjolebryst kjenne vekten av mye edelt metall overrakt av mannshender.
Hun ble også en pioner innen fargefotografi, og fra 1939 skapte hun en rekke fargefotografier av store kulturpersonligheter.
Hun sa: «Under disse møtene var min selvpålagte oppgave å føle mennesket under den masken vi bekler oss i hver morgen.»
Virginia Woolf, forfatteren som representerte «den innvendige dreiningen» i litteraturen, var opptatt av den umiddelbare psyke og menneskehjernens ubalanse. Hennes sjeleliv var rystet, og knappe to år etter at Freund hadde utført sitt portrett, druknet Woolf seg i en stri elv med lommene fylt av tunge steiner. Tyske bombefly over England gjorde situasjonen neppe lettere.
Jeg betrakter portrettet av en av klodens mest skattede forfattere. Ensomt? Kjølig. Nådeløst lys. Boken. Sigaretten med munnstykket. Det aggressiv maleriet.
Gud, var jeg flue på veggen ved møtet mellom Gisèle Freund og Virginia Woolf!
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Les også
