Filmtips: GLORIA! – Mirakelet i Veneto
Ble popmusikken oppfunnet i Venezia i år 1800? Den sjarmerende feelgoodfilmen «GLORIA! - Mirakelet i Veneto» (2024) stiller i hvert fall spørsmålet.
Dette er en kvinnefilm i ordets beste forstand. Filmen er dedikert til alle talentfulle kvinner som komponerte musikk i tidligere århundrer, og som aldri fikk den samme anerkjennelsen som de mannlige komponistene.
Det var jo ikke før i midten av det 20. århundre at kvinnene fikk noenlunde samme muligheter som menn. Det er ille å tenke på alle skjebnene som ligger på kirkegårdene rundt om i verden, som aldri fikk utviklet sitt potensial grunnet et rigid samfunnssystem styrt av menn. Det er dette filmen handler om.
Den relativt unge regissøren Margherita Vicario, opprinnelig sanger og skuespiller, har kommet over en historie fra 1800-tallet. Handlingen er fra klosteret Sant'Ignazio utenfor Venezia, som også var et musikkinstitutt for foreldreløse piker.
Den mannlige kapellmesteren, som er relativt høy på seg selv, får en stor oppgave – selveste pave Pius VII skal besøke klosteret og forventer en nyskrevet konsert. Det selvutnevnte geniet får skrivesperre – men de begavede unge damene får selvsagt ikke slippe til.
Den stumme tjenestepiken, som i det skjulte viser et stort talent, kommer over en gave som er skjenket Sant'Ignazio – det moderne instrumentet pianoforte.
Filmen har en kostelig sluttscene der medsøstrene knaller til og skaper et herlig kaos.
Filmen har fått strålende kritikker og blitt en publikumsfavoritt i mange europeiske land. Jeg vet ikke om den kan strømmes, men du har vel tatt vare på dvd-spilleren din?
Kommende workshoper
Hovedtema på Morten Krogvold Workshop Trinn 1 er en grunnforståelse for hva fotografiet handler om – holdningen til det å skape. Kurset holdes på Hotel Wassilioff i Stavern.
Les også
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.