Fra Peterskirken i Roma
Fra Peterskirken i Roma. Italia, 2009. Foto: Morten Krogvold
Kirkerommet i de store katedraler har alltid gjort sterkt inntrykk på meg.
Oppstandelsens dag – 1. påskedag – får meg til å tenke på Roma og Peterskirken, som jeg selvsagt alltid besøker når jeg er i Roma. Atmosfæren og skjønnheten griper meg like sterkt hver gang, også fordi jeg oppsøker det hellige rom på tider som er nesten fri for støyende turister. Det vil si klokken 7 om morgenen, da de besøkende stort sett er italienere på vei til jobb som tilbringer noen minutter i stillhet før dagen begynner. Kanskje blir stillheten brutt, men da til fordel for orgelmusikk, korsang eller gudstjeneste fra de mange små kapeller i det vidunderlige rommet. For en start på dagen!
Lyset i disse sakrale rommene er krydderet i opplevelsen. Da jeg fikk tillatelse til å fotografere Michelangelos Pieta uten glassburet, som jo reduserer opplevelsen, fikk jeg også en slags mobil plattform til disposisjon. Dermed fikk jeg mulighet til å skildre rommet fra et annet vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Tanker på 1. påskedag
For øyeblikket er jeg fylt av inntrykk fra en fabelaktig workshop vi arrangerte i Istanbul for få dager siden. Å komme inn i 1500 år gamle Hagia Sofia ved åpningstid før turiststrømmen, er en opplevelse som nesten er ufattelig. Skjønnheten i det gigantiske rommet er en enorm kontrast til vår tids galskap, og virker enda mer emosjonell med vissheten om klodens forfall og maktmenneskers grenseløse grådighet.
I P2 i et par dager før helligdagene begynte, kom det resultat av en undersøkelse som viser at unge mennesker født etter 2001 har større dragning mot kristendom enn på mange, mange år. De kristne skoler blir mer og mer attraktive. På vanlige skoler og ellers i samfunnet er kristendommen under press.
Vår felles hukommelse, verdier, historier, tradisjoner – vår kontakt med fortiden – er selve basen for en slags trygghet i galskapens tid. Vår felles kultur er et fundament, grunnplattformen for trygghet og humanisme.
I vårt samfunn, der regjeringen sprekkeferdig av stolthet annonserte at vi skal bli verdens mest digitale samfunn, faller Nationaltheatret sammen, behandlingen av Vikingskipsmuseet er en skamplett for oljenorge, ungdommen går seg vill i sosiale medier og ender i psykiatrien.
De store tankene forsvinner, og kompisene til Donald Trump blir applaudert inn som kilden til fremtiden.
Tusen år med kristendom er fortellingen om Norge. Selvsagt vil savnet av det ekte og spirituelle slå inn og bli en viktig del av fremtidens kunstuttrykk. Uavhengig av om du er kristen eller ikke.
I en debatt mellom Keanu Reeves og Elon Musk om kunstig intelligens, sa Reeves: «Vil en maskin noen gang vite hvordan det føles av å gå glipp av noe? Eller vite hvordan det å skape noe vakkert ut av et øyeblikk av sorg? Kreativitet oppstår ikke fra beregning, men fra erfaring, smerte, kjærlighet og håp».
Kommende workshoper
Les også
