Kong Harald V er død

Kong Harald V. Foto: Morten Krogvold.

Vår alles kong Harald er død.

Man kan være for eller imot monarkiet – men aldri har jeg hørt noen si at de er imot kong Harald.

Det er et stykke historie som skrives. Kongen er vel den siste offisielle forbindelsen til andre verdenskrig, og en tradisjonsbærer av etterkrigstiden.

Jeg har hatt æren og gleden av å møte Kongen i både offisielle og private sammenhenger. Ja – han var en humorist og en gledesspreder. En gang jeg fotograferte ham, spurte jeg om han hadde en favorittside av ansiktet. Vi er jo alle forskjellige på venstre og høyre side i fjeset. «Forsiden!» svarte kongen, og lo.

Under fotball-VM toget 50 000 begeistrede nordmenn gjennom natten og ropte taktfast: «Vi skal vekke kongen!» Det endte med felles roing sammen med den kommende majesteten, midt i folkemengden. Hvilket annet land gjør det?

Så genialt og vakkert det var da Kongen presenterte Norges VM-tropp og rørte folket – på samme måte som da Ståle Solbakken tok majesteten i hånden på Slottet.

Etter 22. juli fant han ordene som samlet et såret Norge – med varme og verdighet.

Kongen hadde en egen evne til å favne alle i talene sine. Evnen til å være både konge og medmenneske på samme tid.

Med Kong Harald Vs bortgang forsvinner en bærebjelke i det norske samfunnet. Vi er heldige som har vokst opp med et statsoverhode som både var et følsomt menneske og en verdig og trygg person – en bauta.

God reise, Deres Majestet, og takk for vel utført jobb – med høytidelighet, varme og masse humor.