Til kildene!
Verdensaltet. Fra Scivias. Av Hildegard von Bingen
Signe høytiden – nå er det atter julaften.
De fleste opplever en høytidelighet og ettertanke i aften og gjør et besøk på gravlunden for å minnes de døde – en tradisjon for de mange som har mistet sine nærmeste kjære.
Ad fontes – til kilden – er et renessanseideal: en oppfordring om å vende tilbake til antikkens opprinnelige tanker og tekster. Jeg tror historieløsheten i vår tid, med overkjørsel fra teknologi, gjør at mange betrakter vår epoke som den der de store ting skjer.
Teknologisk, ja. Men de største tankene er allerede tenkt; musikken, bildekunsten, arkitekturen, teatret, astronomien, matematikken osv. har skapt et grunnlag som er fundamentet for vår eksistens og tankevirksomhet.
Vår historie begynner med beleiringen av Troja, den greske gudehimmelen, Odyssevs’ reise, den jødiske Toraen. Kulturens vugge oppsto mellom og rundt elvene Eufrat og Tigris, i Mesopotamia (dagens Irak og Syria).
For kunstnere er fortidens ideer et koldtbord vi fritt kan høste av.
Nobelprismottaker i litteratur Thomas Mann skrev:
«Vi tror vi handler, og vi tror vi tenker, men det er en annen – eller flere – som tenker og handler i oss: vaner fra uminnelige tider, arketyper som er blitt myter og overlevert fra generasjon til generasjon – de har en enorm kraft over oss. “Fortidens brønn” er kilden. Man er en reinkarnasjon – et utspring fra tidligere tider.»
Lytt til den vidunderlige musikken til geniet Hildegard von Bingen, komponert for over 900 år siden.
Den helgenerklærte Hildegard von Bingen (1098–1179) var abbedisse i et benediktinerkloster. Hun var mystiker, komponist, billedkunstner, profetisk forfatter, lege – spesialist på urtemedisin – og naturforsker. Hun må da være Europas første kulturpersonlighet!
Hun skrev bøker på skyhøyt nivå, blant annet Scivias – Kjenn veiene – om mektige visjoner av skapelsen og Guds vilje med skaperverket, og Liber Vitae Meritorum – Boken om det fortjenstlige liv – om 35 par dyder og laster i dramatisk kamp med hverandre.
Hun komponerte 77 hymner samt mesterverket Ordo virtutum (Dydenes spill).
Hun skrev: «Jeg er basunens klang fra det levende lyset.»
«Fra jeg var ganske liten og frem til i dag har jeg på en uforståelig måte opplevd kraften av mirakuløse åpenbaringer av de hemmelige mysterier.»
Hennes vinmarker eksisterer den dag i dag.
Von Bingen fikk ry som den beste legen i Europa og var opptatt av vinens helbredende krefter (hurra!). Hun brukte vin i behandlingen av sykdom og for humørets «helse». Hun lagde «kvinnevin» som skulle hjelpe mot menssmerter.
Den begavede kunstneren Frode Norman fordypet seg i von Bingens liv for noen år siden. Jeg tar kontakt.
Norman skriver:
«Ironisk nok var kirken i middelalderen det eneste stedet hvor kvinner kunne få utdannelse og mer eller mindre hadde rett til å bestemme over egen kropp.
Von Bingen skrev Causae et Curae – Årsaker og behandlinger – som frem til den moderne medisin var et av Europas viktigste verk. Hun var klar over at medisinen ble dominert av menn. Hun beskriver kvinnelig seksualitet, og det viktigste hun gjør, er å forklare den kvinnelige syklusen som noe helt naturlig og fjerne illusjonen om at den er noe urent. Hun understreker også viktigheten av forspill og at sex skal være en positiv opplevelse for kvinnen. Hun går så langt som å påstå at jo mer glede kvinnen får ut av samleie, desto bedre for unnfangelsen. Hun beskrev ikke bare den kvinnelige orgasmen, hun antydet også hvordan man kunne oppnå den.»
Den banebrytende kvinnen var Europas største geni frem til Leonardo da Vinci kom, og hun var og ble jevnbyrdig med ham. Ikke som billedkunstner, selvsagt, men som kunnskapsbase og formidler av vitenskap, alkymi og mystikk.
Von Bingen ble kanonisert til helgen først i 2012. Bedre sent enn aldri.
En vakker måte å starte julaften på er å sette seg komfortabelt ned og lytte til himmelske toner skapt for snart tusen år siden.
En velsignet jul ønskes fra Lene og meg – takk for at du fulgte med! Vi avslutter året med en liten hilsen på nyttårsaften, så følg med da også.
RIKTIG GOD JUL!
Les også
