Frode Norman – en sann kunstnertype
The slaughterhouse knockers. 2025. Av Frode Norman
Frode Norman (født 1979) er tegner, maler, fotograf og et skrivende menneske. Jeg får assosiasjoner til helleristninger, Bysants, El Greco og Giacometti når jeg studerer streken hans.
I collageform blander han figurene med stor vekt på mellomrommets betydning mot bakgrunnen, ofte kombinert med skrift. Man kan si at mellomrommene – det negative rommet – repeterer hverandre i ekkoform.
Et høydepunkt så langt i Normans produksjon er bildene av urfigurer satt inn i gamle tekster på originale boksider. Figurene er mesterlig komponert. Tekstene er hentet fra forskere, mystikere og forfattere.
Norman er en selvlært kunstner som jobber i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. Han prøver å kommunisere direkte med underbevisstheten, uten mange forklaringer eller distraksjoner. Mye av inspirasjonen er hentet fra skyggespillet i skogene i Østerdalen, der han vokste opp. «Jeg ser på kunsten som menneskets eldste tradisjon, og mener man bør bruke disse dype røttene til å utvikle sin egen kunst», sier han selv.
De første bildene jeg så fra Normans produksjon, var skogsdyr i hans karakteristiske stil, med grafisk kraft i vekselspillet mellom det positive og det negative rommet. Og selv om geometrien var en bærende idé, gikk det ikke på bekostning av skogens mystikk.
Som fotograf skaper han lignende figurer i interiører og eksteriører. Han er tro mot sin stil, som likevel er under konstant utvikling.
Om serien bildet i toppen er hentet fra, sier Norman: «Ambusta Muni er et prosjekt der målet er å formidle de grusomhetene som foregår i krig utenfor tid og sted og uten at man må velge side. Dette er for å bryte igjennom dagens propaganda og dikterte meninger for å vise en naken virkelighet. At krig er et tap for alle, uansett hvem som seirer.»
Norman er en sann kunstnertype som vier sitt liv hundre prosent til sin kunst. Han oppholder seg mye i selvvalgt ensomhet i sin vakre leilighet på Kampen i Oslo, som i realiteten er et atelier. Her det er intet skille mellom fritid og arbeidstid.
Vil du vite mer?
Om tittelen på bildet sier Norman: «“Knocker” er et begrep fra de gamle slakterhusene, brukt på de som sto og avlivet buskap med slegge.»
Følg Frode Norman på Instagram
Kommende workshoper
Hovedtema på Morten Krogvold Workshop Trinn 1 er en grunnforståelse for hva fotografiet handler om – holdningen til det å skape. Kurset holdes på Hotel Wassilioff i Stavern.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.