Utstillingen «Det mørke lyset» er nå virtuell!

Søyler på Soli Brug. Foto: Morten Krogvold

Utstillingen «Det mørke lyset» ble vist på Soli Brug i perioden 11. oktober–2. november 2025. Fikk du den ikke med deg, kan du nå få en virtuell omvisning!

Maleren Kåre Tveter uttalte en gang: «En bok er en evig påminnelse om en dårlig separatutstilling – utstillingen forsvinner, men boken lever til alle tider.»

Jeg har hatt over 100 utstillinger i Norge og 15 andre land, og forstår Kåre Tveters poeng: Det er noe tragisk ved at alt forsvinner i det utstillingen demonteres. Ikke bildene selvsagt, men selve opplevelsen.

Denne utstillingen går ikke i glemmeboken. Den er digitalisert og vil derfor leve videre som i virtuell form i årevis.

Det å stille ut på Soli Brug er en ære og en begivenhet. Det må være Norges vakreste utstillingssted, og det er en sjeldenhet å møte så profesjonelle og entusiastiske utstillingsarrangører.

Med meg inviterte jeg de tre gjesteutstillerne Hege Klausen Jaksland, Knut Rune Johansson og Jan Erik Solberg Johansen. De er også med i den digitale versjonen av utstillingen.

Utstillingen, som ble avholdt også for å markere min stigende alder, gjorde at jeg valgte å konsentrere meg om fem hovedtemaer jeg har arbeidet med i over 30 år. Mye nytt, men også noe eldre som knapt  har vært vist i Norge.

Requiem/Tid er et tema jeg har fordypet meg i siden 1998. Requiem betyr «Messe for de døde – håp for de levende».

Portretter har vært et hovedtema for meg siden 1970-tallet.

Body movements/Bevegelse er et prosjekt jeg startet med i 1980. Denne gangen har jeg konsentrert meg om stjernedanseren Maiko Nishino.

Urlandskaper er noe jeg harkonsentrert meg om fra 1978; dette er landskaper som markerer tid, ikke idyll

Kvinner CARE/Bistand startet med en jobb forNorad i 1993, og ble videreført sammen med CARE tidlig på 2000-tallet.

Mitt arbeid kan betegnes som «slow photography» – jeg jobber langsomt med analogt fotografi på film og skaper bildene i mørkerommet.

Den langsomme prosessen har den fordelen at det kan oppstår nye ideer og muligheter under selve arbeidet. Dikteren Hans Børli var nærme fotografiets utfordring da han skrev: «I erindringen er det alltid et moment av ubevisst diktning. Først når et minne har gjennomgått den indre prosessen, når det sin maksimale skjønnhet.» For meg er erindringen viktig, og noen ganger kan jeg få minner om noe jeg aldri har sett.

En rekke av bildene på utstillingen er tonede bilder laget via kjemi. Jeg arbeider med indigotoning, gullklorid, rødt blodlutsalt, bromkalium og natriumsulfid. Dette er presisjonsarbeid, tidkrevende og kostbart. Hvert bilde er en original – det er umulig å lage to eksakt like eksemplarer. Derfor leveres bilder på bestilling, de lages en og en – prosessen er for komplisert for å lage en hel serie utenom på bestilling.

Det fotografiske papiret inneholder cellulose/bomull (papirbasen), krystallinsk sølv og gelatin, og bildene har nesten en «evig» holdbarhet.

Jeg søker stadig å dypdykke i mitt eget stoff. Jeg vil finne et annet rom i det kjente – angripe det fra forskjellige vinkler og prøve å lykkes med at bildene skal komme «innenfra», som en vekstprosess. Jeg er redd for falske følelser, og engstelig for at påvirkningen utenfra skal kneble trykket innenfra.

Kommende workshoper

Les også