Bjørnsons skildring av skolestart
Bjørnstjerne Bjørnson. 1907. Foto. Anders Beer Wilse/Oslo Museum
For en annen tid – skoletiden i «gamle dager»!
I fortellingen «En glad gut» skildrer Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) Øyvinds første skoledag – det første møtet med skolemesteren:
«Her kommer jeg med en liten gutt som vil lære å lese», sa moren. «Hva heter den kroppen?» sa skolemesteren og grov ned i skinnposen etter tobakk. «Øyvind», sa moren; «han kan bokstavene, og han kan legge sammen.» – «Å nei da» sa skolemesteren, «kom hit du hvithode!» Øyvind gikk bort til ham, skolemesteren fikk ham på fanget og tok huen av ham. «For en vakker liten gutt!» sa han og strøk ham i håret; Øyvind så ham opp i øynene og lo. «Er det av meg du ler?» Han rynket brynene. «Ja, det er det», svarte Øyvind og skrattlo. Da lo også skolemesteren, moren lo, barnene skjønte at også de fikk lov å le, og så lo de alle sammen.
Dermed var Øyvind kommet inn på skolen.
Den første skoledagen begynner med latter og trygghet mellom gutten og den gamle.
Hvis det ble støy i klassen, sa skolemesteren: «Stille trollunger, småtøy, spilleverk – stille, og vær snille mot meg, sukkergriser!»
Leser dette og tenker på hva skolen lærte meg. Dagdrømmer. Jeg minnes også noe av det mest nådeløse i norsk litteratur ever – lag på lag av trisesse: Alexander Kiellands roman «Gift» fra 1883.
«Lille Marius satt så pent og stille på benken. Hans altfor store mørkebrune øyne ga det lille bleke ansikt et forskremt uttrykk; og når han uformodet fikk et spørsmål, ble han ildrød i hodet og stammet …»
Et trygt hjem og en god lærer. Da går det som regel bra.
Kommende workshoper
Les også
