De slette mødre
De slette mødre av Giovanni Segantini. 1894.
Giovanni Segantini (1858–1899) var religiøst orientert mot det hinsidige og sterkt påvirket av Wagners musikk og Nietzsches filosofi.
Han hadde en skrekkelig barndom – han mistet både moren og faren før han fylte åtte år, og ble plassert på en katolsk forbedringsanstalt uten skoleundervisning. Etter hvert ble han kunstner og flyttet langt opp i Alpene. Han fikk et stort navn, men jeg har på følelsen at han var en spesiell type. Han ble ikke gammel – en akutt blindtarmsbetennelse avsluttet livet hans.
Segantini var sterkt knyttet til tradisjonelle verdier i sitt syn på kjønn, som han forbandt med en mystisk, spiritualistisk forståelse av naturen.
Kvinnene skulle føde; hvis ikke var de onde eller selviske. Mellom 1891 og 1896 arbeidet han med «onde mødre» som tema, og treet som et symbol på livet.
I bildet «De slette mødre» er det vinter. Treet er uten liv, og det er som om man kan høre kvinnenes vanviddslatter. Samtidig ligger tanken der: at den onde moren kan finne tilbake til sine naturlige instinkter på samme måte som treet våkner til nytt liv om våren.
Kvinnen som henger i treet, har gullstrøk i håret og på kjolen. Det er et fantastisk, merkelig og skremmende maleri – kanskje mer vanvidd enn realisme. Men jeg lover – har man først sett dette maleriet, glemmer man det aldri.
Kommende workshoper
Les også
