Fra Angelico – fargenes mester
Jomfru Marias død og himmelfart av Fra Angelico.
Jeg blir helt matt når jeg ser et kunstverk som dette. Hvor fantastisk dyktig utført – hvilket håndverksmessig mesterskap vi ser i dette verket. Tenk da hvordan originalbildet virker på publikum!
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse. Og nettopp fargene er en av grunnene til at jeg er så henrykt over kunstneren Fra Angelico (1395–1455).
Frem til 25. januar viser Fondazione Palazzo Strozzi og Museo di San Marco i Firenze den største mønstringen av Fra Angelicos kunst noensinne – hvilket gjør at planen for en Italia-tur i romjulen er lagt.
Der arrangeres det guidede turer som kun omhandler fargebruken, symbolene og hvilken mystikk fargene utstråler.
Blåfargen er vanlig i jomfruens kjole, men her er den helt spesiell. Den samme asurblå fargen kjenner vi fra himmelen og havet – og fra navnet på det italienske fotballandslaget, «Gli Azzurri».
Bruken av bladgull skaper en vidunderlig kontrast til den blå fargen. Fra Angelico var velgjøreren Cosimo de’ Medicis favorittkunstner, men selv en riking som ham svelget tungt over Fra Angelicos bladgullkonsum – det kostet!
Hvem var denne fantastiske kunstneren?
Fra Angelico levde store deler av sitt liv i kloster sammen med sin begavede bror. Han ble kalt den «engleaktige bror» – «Beato Angelico» og «Giovanni da Fiesole».
Han var en tur i Roma og utførte en bestilling for paven, men etter det jeg forstår, var ikke hans ytre liv så spennende.
Men damer hadde han tydeligvis greie på, selv om klosterlivet neppe hadde kvinnelige innlosjerende. Hans kvinneskikkelser er guddommelig vakre og avslører at mannen hadde et rikt indre liv.
Fra Angelico ble saliggjort av pave Johannes Paul II i 1984. «Den salige Angelico». Ikke verst for en kunstner?
Kommende workshoper
Les også
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
«Verden ønsker å se seg selv åpner en verden full av av dikt, prosa og utkast. Boken om Inger Christensen er ingen pageturner, men en skattekiste man tar ut av bokhyllen når man trenger noe uventet.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.