Fra Angelico – fargenes mester
Jomfru Marias død og himmelfart av Fra Angelico.
Jeg blir helt matt når jeg ser et kunstverk som dette. Hvor fantastisk dyktig utført – hvilket håndverksmessig mesterskap vi ser i dette verket. Tenk da hvordan originalbildet virker på publikum!
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse. Og nettopp fargene er en av grunnene til at jeg er så henrykt over kunstneren Fra Angelico (1395–1455).
Frem til 25. januar viser Fondazione Palazzo Strozzi og Museo di San Marco i Firenze den største mønstringen av Fra Angelicos kunst noensinne – hvilket gjør at planen for en Italia-tur i romjulen er lagt.
Der arrangeres det guidede turer som kun omhandler fargebruken, symbolene og hvilken mystikk fargene utstråler.
Blåfargen er vanlig i jomfruens kjole, men her er den helt spesiell. Den samme asurblå fargen kjenner vi fra himmelen og havet – og fra navnet på det italienske fotballandslaget, «Gli Azzurri».
Bruken av bladgull skaper en vidunderlig kontrast til den blå fargen. Fra Angelico var velgjøreren Cosimo de’ Medicis favorittkunstner, men selv en riking som ham svelget tungt over Fra Angelicos bladgullkonsum – det kostet!
Hvem var denne fantastiske kunstneren?
Fra Angelico levde store deler av sitt liv i kloster sammen med sin begavede bror. Han ble kalt den «engleaktige bror» – «Beato Angelico» og «Giovanni da Fiesole».
Han var en tur i Roma og utførte en bestilling for paven, men etter det jeg forstår, var ikke hans ytre liv så spennende.
Men damer hadde han tydeligvis greie på, selv om klosterlivet neppe hadde kvinnelige innlosjerende. Hans kvinneskikkelser er guddommelig vakre og avslører at mannen hadde et rikt indre liv.
Fra Angelico ble saliggjort av pave Johannes Paul II i 1984. «Den salige Angelico». Ikke verst for en kunstner?
Kommende workshoper
Hovedtema på Morten Krogvold Workshop Trinn 1 er en grunnforståelse for hva fotografiet handler om – holdningen til det å skape. Kurset holdes på Hotel Wassilioff i Stavern.
Les også
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.