… og ettertiden, ettertiden
Inger Christensen. Foto: Gregers Nielsen/Gyldendals billedarkiv
Av og til får man en julegave som varer hele livet.
Min kjære venn Tove Nilsen forærte meg en over 900 sider lang bok om dikteren Inger Christensens liv og diktning. Tittel: «Verden ønsker å se seg selv». Jeg hadde hørt om Christensen og lest et par dikt, men var ellers ganske blank. Nå åpenbarte det seg en verden av dikt, prosa og utkast.
Boken inneholder spennende tanker, for å uttrykke meg mildt; formuleringer så overraskende annerledes at man må skjerpe seg for å henge med i svingene. Den er ingen pageturner, men en skattekiste man tar ut av bokhyllen og leser litt i når man behøver noe uventet.
Jeg leser om hennes relalativt korte livsverk:
«Liv og død
Lukket og åpent
Vekst og visning
Søvn og våken tilstand»
Blant mange setninger i boken fester seg én spesielt: «Når hun dikter, later hun som hun ikke vet noen ting: Hun lurer seg inn på verden og forsøker å åpenbare sine hemmeligheter.»
Christensen skriver:
«Klodens ve og vel kan ikke bare avleses på regnskogens og isbreenes tilstand, men også i menneskets tale om regnskog og isbre. Klodens tilstand kan avleses i vår forestillingsevne.»
Jeg leser videre:
«Poesi er ikke sannhet og ikke en gang en drøm om sannheten – men et spill; kanskje et tragisk spill – vi spiller et spill med en verden som spiller sitt eget spill med oss.».
Christensens bok «Alfabet» (1981) er innlemmet i Århundrets bibliotek, som omfatter de 100 beste bøkene fra det 20. århundre.
Et lite utdrag fra diktet «Alfabet»:
ettersommeren finnes; ettersmaken og ettertanken
finnes; og enerommet finnes; englene,
enkene og elgen finnes; enkelthetene
finnes, erindringen, erindringens lys;
og etterlyset finnes, eiketreet og almetreet
finnes, og einebærbusken, ensheten, ensomheten
finnes, og ærfuglen og edderkoppen finnes,
og eddiken finnes, og ettertiden, ettertiden
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Les også
