Godt nytt år!
Årets siste dag! Et vanskelig år i store deler av verden er til ende. Ikke minst i Gaza, der et mareritt uten sidestykke pågår akkurat nå. Og verden tier.
Krigen mellom Ukraina og Russland og flere andre steder er dypt tragiske.
Jorda opphetes, havet lider og skogbranner florerer.
Med alle disse overskriftene er det lett å glemme at fleste som lever i Norge i dag, har opplevd et liv i luksus de siste 30 år. Vi må ikke fortrenge, at under annen verdenskrig døde 26,6 millioner i Sovjetunionen. 15 millioner sivile og 7 millioner ved fronten. Heldigvis er de grufulle tallene i konflikten mellom Russland og Ukraina hittil ikke så groteske – men likevel forferdelige. 70 000 Ukrainere og 120 000 Russere hittil.
Min far var 33 år da krigen startet – min mor 28. Tenk hvis fjernsynet den gang hadde sendt filmer uavbrutt hver dag! Forestill deg sosiale medier – ofrenes filming med mobiltelefoner fra beleiringen av Leningrad eller Stalingrad – eller at vi ble presentert levende bilder fra konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland til ettermiddagskaffen.
Spanskesyken som mine foreldre opplevde, tok livet av et sted mellom 50 og 100 millioner mennesker. I Norge døde ca. 15 000 mennesker – flest barn og ungdom. Korona som vi har opplevd, hadde på slutten av 2022 tatt livet av 4399 mennesker, og snittalderen på de døde var 85,6 år.
Vi må ikke glemme at så mange har det verre enn oss! Jo, det har blitt dyrere i matbutikker. Men levestandarden er mye høyere enn det min generasjon opplevde de første 40 årene av livet. Noen sliter – det er en skam. Men vi har strømstøtte. De fleste reiser på ferie. Det er ikke tomt i butikker eller på restauranter. Det er mye å glede seg over, tross alt!
Mitt bilde fra Eritrea viser en mor i et viktig øyeblikk. Med sine to tvillinger på armen, observerer hun regnværet som er på vei. Det første på to år. Det er håp!
Jeg tenkte på teksten til Maureen Hawkins fra «Miracle of life»:
Before you were conceived,
I wanted you.
Before you were born,
I loved you.
Before you were here an hour,
I would give my life for you.
This is the miracle of life.
Selv er jeg dypt takknemlig hver dag for de ulykker som ikke har rammet min familie og venner. De er bærebjelken i mitt liv.
Jeg priser mitt arbeid, selv om det skaper angst, uro og følelsen av å aldri komme dit jeg ønsker. Det å hver dag få muligheten til å dykke ned i fotografiets mysterier, og ha to store utstillinger i 2025 som mål – det er en gave. Noen ønsker meg!
Selvsagt skulle jeg gjerne av og til og slippe fighten mot mine begrensninger. Men jeg elsker slitet og tvilen like mye som de ganger jeg lykkes. Undringen holdes ved like; hva er vi uten den?
Jeg blir daglig stilt spørsmålet om jeg ikke snart skal pensjonere meg. Et underlig spørsmål.
Tusen takk for hyggelig respons på julekalenderen. Det betyr mye og rører meg. Takk til alle som har deltatt og beriket meg på workshoper i Firenze, Vågå, mitt hjem og på online workshoper i år. Jeg koketterer ikke når jeg sier at dere alle er læremestre for meg i min utvikling.
Jeg føler også selvsagt takknemlighet overfor oppdragsgivere og hjelpere.
Og tusen takk til deg, kjære Lene – det ligger kunnskap, kvalitetskrav og ikke minst TID bak ditt arbeid med julekalenderen.
Nå står vi foran 2024. Den eneste utvikling vi kan stoppe, er vår egen.
Godt nyttår!
Hilsen Morten
Les også
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Artemisia Gentileschi var et supertalent, tydelig inspirert av Caravaggio, som brant for kunsten.
Eilif Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
«Hvert atom er farge» er tittelen på den store mønstringen av Harriet Backers malerier i Nasjonalmuseet i Oslo, som henger frem til 14. januar 2024.
Det er en stor begivenhet for norsk åndsliv når Jon Fosse i dag mottar verdens mest prestisjefylte kunstnerpris: Nobelprisen i litteratur.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Emil Nolde havnet på den gale siden under krigen, men ble ikke invitert inn i nazistenes «gode selskap». Derfor malte han akvareller i smug – lukten av oljemaling ville avslørt ham.
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Denne filmen om Pina Bausch MÅ du se! Wim Wenders’ film er en energibombe full av skjønnhet og eleganse, melankoli og smerte, nådeløshet og humor.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
Statuen Nike fra Samothrake har vært i Louvre i snart 150 år. Stående foran et av verdenskunstens viktigste verk føler jeg meg bitte liten.
På årets siste dag, la oss nyte de enkle gleder. Sitte alene, kjenne solen, regnet eller snøen gi liv i ansiktene våre. Gi oss hen til de gledene som er gratis.
Lena Nymans «Ett bloss för moster Lillie», med tekst av Bodil Malmsten, er en usentimental og vakker sang om døden.
Jeg har vært i Uffizi mange ganger, men dette mirakelet av et bilde så jeg først i år. Jeg fikk nesten sjokk da jeg nærmet meg verket, som jeg følte dirret av intensitet, sorg og erotikk.
Isabel Muñoz er en modig dame som vet hva hun vil, og har stor arbeidskapasitet. Det er ikke rart at hun har vunnet to World Press Photo Awards – hun har noe hun vil si med fotografiene sine.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!