Earthrise
Earthrise. Tatt 24. desember 1968. Foto: Nasa/Apollo-astronaut William Anders.
Julaften er en ettertankens aften og en fest for samvær, familie og barn. Selv om ikke alle har disse verdifulle gavene; familie og gode venner.
Litt alvor før festen begynner:
Earthrise er «det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt». Al Gore og de fleste andre er enige om det. Bildet er tatt med et Hasselbladkamera for nøyaktig 55 år siden, av astronauten William Anders, fra romfartøyet Apollo 8. Det viser vårt hjemsted jorden og en del av månenes overflate.
Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene er vanskelig å tenke på.
«Er en ubebodd øy en tragedie»? Spørsmålet ble stilt av den pessimistiske humoristen og filosofen Peter Wessel Zapffe – en av Norges største personligheter gjennom tidene. Jeg var så heldig å få muligheten til å fotografere ham i 1982, og tilbrakte flere timer i hans selskap.
Han fortsetter: «Er da en ubebodd planet en tragedie?»
Bildet viser menneskenes, dyenes, plantenes og naturens hjem, som egentlig er et paradis. Sett fra månen. Dikteren Rolf Jacobsen skriver: «Vi må huske på at for de døde er det de levende som er i Paradis.»
«Dette bildet bør vi alltid ha på netthinnen, uansett hva vi snakker om», skriver den danske forfatteren Carsten Jensen. «Utpining av jorden, mishandling av dyr, en ropende menneskehet – det er vår ide om paradis?»
Bildet viser vårt hjem – stedet der mennesker kriger, fråtser og ødelegger.
Tidene har alltid vært vanskelige. Min far og mor opplevde to verdenskriger, spanskesyken som tok livet av ca. 15 000 mennesker bare i Norge, og mellom 50 og 100 millioner i verden, og den kalde krigen. Men de kom seg gjennom, og skapte verdens beste hjem for mine to brødre og meg.
Mange har det vanskelig også i dag. Dessverre kommer ikke teknologien til å gjøre vår indre verden bedre. Vi kan slippe unna i noen timer – men menneskenes viktigste ting er de samme som for hundrevis av år siden.
Jeg sender en takk til skjebnen som plasserte meg i Norge. Tross middelmådighetenes hat mot kvalitet. Men Gud hvor heldige vi er som bor akkurat her!
Man må tro på menneskenes godhet, selv om det sitter langt inne. Så skal vi tro at menneskeheten igjen makter å hente seg inn, som så mange ganger før? Vi må begynne å leve etter Apache-folkets mantra: «Vi arver ikke jorden av våre forfedre. Vi låner den av våre barn.»
Nå er det jul, og det vi kan gjøre, er å verne om de vi er glade i. Oppdra våre barn til en humanistisk tankegang. Medmenneskelighet.
I dag skal vi nyte samværet, maten, vinen, hyggen, lysene i mørket, barneansiktene, stemningen og tradisjonen. Jeg sier som regissøren Ingmar Bergman før tagning: «Kom igen jävlar – nu kör vi!»
Riktig god jul fra meg og min datter Lene! Takk for at du har fulgt med på vår reise i kunstens verden. Vi håper du vender tilbake på nyttårsaften – til årets siste luke.
Les også
