Din stund på jorden
Din stund på jorden av Fredrik Skavlan
Nyttårsaften er for meg en refleksjonens kveld – som første nyttårsdag er ettertankens dag. Et «personlig styremøte» i nyttårshelgen er en god idé. Å våge å gå inn i seg selv og føre en ærlig og fortrolig forhørsprotokoll.
To av plateutgivelsene til Roger Waters har tankevekkende titler: «Amused to Death» og «Is This the Life We Really Want?» Jeg ønsker ikke å moralisere – mye av teknologien er en velsignelse. Men jeg undres over dem som ser massevis av serier på Netflix, tilbringer timevis på sosiale medier, eller går tur i skogen med hodetelefoner og podcaster eller Spotify på øret – når får de tid til egen refleksjon?
På tur med hunden er mye av kommunikasjonen brutt når eieren er opptatt med lytting til alt annet enn naturlyder, og ikke sanser «menneskets beste venns» behov for respons. Det samme ser vi med fedre og mødre med barnevogn, som ofte er utstyrt med ørepropper. På T-banen er stort sett alle fordypet i skjermen på telefonen.
«Man håner den slags folk, som vanker i det, man kalder egne tanker, som var det klart, at når det vandres i tanker, bør det være andres.»
Piet Hein
For meg er vin en velsignelse. Men det betyr ikke at jeg knekker flere flasker på en kveld. Bør ikke det samme gjelde for teknologiens fristelser? Bruk, men ikke misbruk.
Vi lever i gjennomsnitt 30 000 dager – 720 000 timer. Hvordan bruker vi det mest verdifulle vi har – vår tid? Kaster vi bort tiden, kaster vi bort oss selv.
Man har alltid tid til det man virkelig vil gjøre. Men man finner ikke tid, den må skapes. Jeg er overbevist om at vi må sette av tid til undring, til en sakte tankestrøm, til stillhet og til å skjerpe sansene. Psykologen Carl Gustav Jung skrev: «Menneskets oppgave er å skape bevissthet.»
Mange av de fantastiske, begavede menneskene jeg møter på workshoper, har dessverre en tendens til å synke inn i det komfortable etter hjemkomsten. Så deilig å bli underholdt! «Bilder kan jeg lage neste uke ... eller neste ... eller kanskje neste måned.» Forbausende få bruker den faglige oppturen de får på workshop. Flammen slukkes ofte raskt; familie og det daglige får naturlig nok fokus. Men når tiden er inne og det finnes en lomme for egen fotografering, går mange isteden rett i det fristende garnet Silicon Valley har lagt ut.
Heldigvis er det noen som bevarer ilden og begjæret etter å skape – og det vises i bildene!
Jeg tror ikke på inspirasjon i seg selv. Disiplin og arbeid skaper inspirasjon. Jeg tror derfor på 1 prosent inspirasjon og 99 prosent transpirasjon.
De beste er gode til å sette pris på å mislykkes, for hvis du sjelden mislykkes, har du ikke satset hardt nok, og ambisjonen er for lav. Husk hva Nobelprisvinneren i litteratur, Samuel Beckett, sa: «Try again. Fail again. Fail better.»
Takk!
Tusen takk til alle som har fulgt kalenderen gjennom desember. Det har vært en glede og svært interessant å lese alle kommentarene. Jeg setter stor pris på det!
Takk til dere som har deltatt på workshoper i år. Vi planlegger flere i 2025. Takk også til alle som har støttet meg gjennom året.
Og nok en gang takk til Lene og Camilla, som har gjort kalenderen til den profesjonelle opplevelsen den har blitt. Camilla har gjort en stor innsats ved å bringe kalenderen ut på sosiale medier. Lene har redigert, designet, funnet lenker og informasjon, og som alltid gjort det lille ekstra.
2025 blir et steinhardt år med utstillinger og bokutgivelse. Derfor lader jeg batteriene i nyttårshelgen.
Takk for det gamle, og godt nytt år!
Hilsen Morten
Kommende workshoper
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Genova! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og fotografiske utfordringer.
Les også
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.