Fotografen Roger Fenton
Still life with fruit, flowers, vase, and putti. Foto: Roger Fenton.
De beste fotografiske mestre fra fotografiets barndom var sanseløst gode. De hadde en håndverksforståelse knapt noen besitter i dag.
Dette enestående bildets teknikk er følgende: Roger Fenton (1819–1869) så bildet opp ned på mattskiven i kamera, noe som er en fordel når man fotograferer døde ting – men svært mye vanskeligere når scenen er mennesker i bevegelse. Noe han også etter hvert jobbet med da han var i felten som krigsfotograf.
Han arbeidet med våte kollodium-negativer av glassplater, håndbelagt med tynn film av kollodium (våt bomull oppløst i eter og alkohol), deretter blandet med sølvsalter. Platen ble eksponert mens den enda var våt, og umiddelbart behandlet videre i mørkerommet.
Altså ikke dusinvis av kjappe eksponeringer som mange gjør i våre dager.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. (I all verden – hvordan var det mulig? Kanskje det var mangel på «dårlig vær» som var problemet? Sannsynligvis ikke – med den kamerautrustningen var vel «pent vær» en forutsetning?)
Fotografen valgte å være innendørs for å fotografere stilleben (flott for ettertiden). Han hadde fotografert deler av samlingen på British Museum og var ekspert på å sette sammen forskjellige gjenstander til en helhet.
Som den fremragende håndverkeren han var, hadde han også suveren forståelse for fotografiets evne til å skildre former, tonale verdier, overflater og livlighet. Gitt at lyset spilte på lag – og lys kunne Fenton!
Jeg sitter med en fantastisk bok der bildet er gjengitt perfekt – tonene i fotografiet er makeløse.
Se nøye på bildet. Lyset kjærtegner druene. Det er nesten uforståelig at den dekorerte vasen og den store blomsten ikke overkjører resten av arrangementet.
Liljen til venstre og puttien (Gud i barneskikkelse) makter å balansere bildet. Ikke minst gir rosen til høyre for vasen som peker mot betrakteren, tyngde i rommet. Merk at rosen ikke er ny – den er i ferd med å visne litt (ref. Tine Poppe i kalenderen for noen dager siden.)
Studer bildet videre. Nederst til høyre er en naken liten skikkelse. En Bacchus, som gir referanse til det druer skal brukes til – vin Rosen og liljene hentyder til det hellige – en lenke til jomfruen. Et mirakel av et bilde uten farger.
Fenton var senere i Kiev og Moskva på oppdrag. Deretter utstyrte han en varebil med omreisende mørkerom og skildret Krimkrigen! Også bildene derfra er makeløse.
Han brukte år på å promotere fotografisk kunst – noe som vel var i tidligste laget. For å overleve vendte han tilbake til sitt tidligere yrke som advokat. Men i dag er disse fotografiene verdt en formue.
Vil du vite mer?
Miniworkshop i Oslo!
Miniworkshop i Oslo fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag. Vi avslutter med en liten utstilling på Hotel Continental og påfølgende lunsj på Theatercafeen.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.