Sommernatt av Eilif Peterssen
Sommernatt av Eilif Peterssen. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Nei da – jeg savner overhodet ikke sommernatten. Høstmørket/sen høst/vinter/tidlig vår er min tid. Mørket er min venn, og det er ingen tvil om at jeg ser fantastisk ut i stummende mørke. Men dessverre: jo lysere – desto mer synlig er dødens komme.
Er det dog ikke vidunderlig å se landskapsmaleriene fra romantikken? De henger på Nasjonalmuseet og signaliserer nordisk trygghet. Som om de har vært der bestandig. Og det har de jo?
Så helvetes godt malt!
Maleriene på Nasjonalgalleriet (unnskyld – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo) er en del av mitt sinn, kropp og følelsesliv.
Mesteren Svein Kojan og jeg tilbrakte timer, uker, år i de store kunstmuseene i Norge, og også i selveste Sverige. Vi gjennomfotograferte de betydelige kunstverkene med storformatkamera og den beste lyssetting.
Hvem er Eilif Peterssen?
Han malte et vidunderlig bilde kalt «Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom» (Oxe var en dansk adelsmann som ble dømt for å ha forgiftet sin elskerinne), og han gjorde solide portretter av Ibsen og Grieg.
Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom av Eilif Peterssen. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.
Men selvsagt ville hans mor (hvis hun fremdeles levde) ha vært sprekkeferdig av stolthet da sønnen utførte riksvåpenet med den norske løve! Så vidt jeg vet holder løver i Norge i dag kun til i Kristiansand dyrepark – men det ble visstnok også observert noen stakkars eksemplarer i bur under kulturelle festligheter på Sankt Hanshaugen i Oslo for hundre år siden. Men løven i riksvåpenet symboliserer konge og hersker – samt den kristne tro.
Men Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Bruk tid på å se komposisjonen, formen og fargene som han bruker som verktøy til å uttrykke stemning.
Den gang gikk en del kunstnerne sammen som arbeidsgrupper, for felles glede, utfordring og kanskje selskapelighet? Det er noe vakkert i disse fellesskapene.
Vår venn tilbrakte sommeren 1886 på Fleskum Gård i Bærum – den såkalte Fleskumsommeren – sammen med storartede kunstnere som Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. For en gjeng!
Få år senere, i 1884, kom et tilsvarende elitelag av kunstnere til Vågå. I spissen for «Vågåsommeren» sto Halfdan Egedius og Kristen Holbø.
Portretter av Eilif Peterssen viser en alvorlig mann med mustasje, runde briller og sørgmodige øyne. Men male kunne han!
Vil du vite mer?
Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
Boktips: «Naturens speil. Nordisk landskapsmaleri 1840–1910» (shop.nasjonalmuseet.no)
Miniworkshop i Oslo!
Miniworkshop i Oslo fra torsdag ettermiddag til søndag ettermiddag. Vi avslutter med en liten utstilling på Hotel Continental og påfølgende lunsj på Theatercafeen.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.