Før katastrofen
Fra Hiroshima fredsmuseum.
Se nøye på disse barneansiktene.
Bildet er tatt i august 1945. De glade barna har ingen anelse om at fly er på vei, og at amerikanerne skal skape det verste øyeblikket i menneskehetens historie.
Fotografiet vises i stort format i inngangen til Hiroshima fredsmuseum, der man stiger inn i mørket etter å ha løst billett. Det er en påminnelse om krig, redsler og hva maktmenneskene kan finne på – også i vår tid.
Bildet er vondt å se på og gir en viktig påminnelse: Memento mori – husk at du skal dø.
Barnas uttrykk og livsglede sender et signal til oss alle – en vekker – om hvordan vi bruker (eller forbruker) vår verdifulle stund på jord.
Mine venner Morten Lund Mathisen og Tormod Melby var veivisere på en 16 dagers tur til Japan i mars i år. Stunden i Fredsmuseet var så gripende at jeg aldri vil glemme den. Vi minnet hverandre også på fotografiets sprengkraft.
Bildet er en abstraksjon – en historie. At et inferno snart skal drepe 140 000 mennesker, skade over 100 000 og utslette 80–90 prosent av byen Hiroshima, vises ikke i fotografiet. Men vi vet.
I går, 8. desember 2024, stavret tre eldgamle menn ut av Gardermoen og inn i det norske desembermørket. De var der, overlevde, er tidsvitner og leder anti-atomvåpenorganisasjonen Nihon Hidankyo. Det var et rørende øyeblikk i Dagsrevyen. Særlig fikk jeg sympati med mannen med den store ryggsekken. Sekken minnet meg om den våre fedre brukte i vår barndom.
Det blir nok en rørende stund i Rådhuset i dag.
Kommende workshoper
Les også
