Jegere i snøen
Jegere i snøen. Pieter Bruegel den eldre, 1565.
I 2015 skrev jeg om filmen The Mill and the cross, som er basert på Pieter Bruegel den eldres korsfestelsesbilde «Prosesjon mot Golgata». Nå vender jeg tilbake til denne makeløse kunstneren.
En reise til Wien er et must: deilige kafeer, storartet arkitektur, musikk og kunst. Ikke minst finnes der Kunsthistorisches Museum Wien, som er selveste magneten. Den vakre bygningen huser blant fantastiske skatter også Bruegels enestående livsverk. Hans «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
Hva ser vi her?
Tre jegere med magre hunder går gjennom et snødekt landskap. Trærne er satt opp som geometriske former med følelse. Landsbyen i bakgrunnen er enkel og fattig, men utstråler skjønnhet. Det kjølige lyset og det duknakkede følget blant trærne ser et bål og mennesker som varmer seg.
Og håpet: Vårplanter som spirer i forgrunnen til høyre.
Bildet er på en måte delt i tre: en venstre og en høyre halvdel, og diagonalen innover mot et nytt landskap, der vi ser små brikker av mennesker som leker og mosjonerer i det vakre landskapet.
Fargene er grått, grønt, svart og mørkt brunrødt. Himmelen er grønn. De skarpe silhuettvirkningene gir inntrykk av det klare, kalde lyset og den bitende kulden.
Se hvordan den flyvende fuglen gir landskapet dybde! Jegernes og hundenes lute nederlagsholdning står i kontrast til fuglens frihet og leken på isen. En av jegerne har skutt en rev. Her er luft, jord og mennesker, historier satt inn i en geometrisk form.
Filmskaperen Andrej Tarkovskij mente at Bruegels «Jegere i snøen», Rafaels «Den sixtinske Madonna» og Holbeins «Den døde Kristus» var kunsthistoriens tre mest makeløse malerier, og de var hans største inspirasjonskilder – etter russerne, naturligvis.
Bakteppet
Bonde-Bruegel levde hele sitt liv i Antwerpen og Brussel, bortsett fra en toårig studiereise til Italia. Sammen med sitt salige forbilde Hieronymus Bosch skapte han surrealismen – 400 år før Salvador Dalí.
Bonde-Bruegel? Ja, han kledde seg ut og tilbrakte måneder og år blant bønder i det kaotiske Flandern – Holland og Belgia. Bildene av bondelivet i middelalderen er uovertrufne.
Han skildret storbøndene som på søndager ikledde seg fløyel og silke; de ferme konene med venetianske perler hadde en eneste byrde – å slepe på sitt eget fett.
I kontrast utforsket han pengesamfunnets skyggesider – angivere, skatteinnkrevere og religiøse retninger som krevde almisser.
Død, krig, råttenskap – Bruegel levde i en heksegryte. Døden stinket i gatene, horer bar på sykdommer, barn vokste opp uten omsorg. Alle ville mele sin egen kake.
Han tegnet en skolestue der et esel holder forelesninger for småpurker, en av de ulykkelige får ris på blanke messingen av en siklende klokker. Han skildret også de syv dødssyndene: hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap
Bruegel utleverte nådeløst maktmennesker i «Slaraffenland» og skrev et sted:
«Det er ingen som kriger hvis det ikke er noe å erobre. Det er ikke de fattige som starter kriger, men de rike som vil ha mer. Folk kravler i skitten for å komme seg frem her i verden, de henger kapper etter vinden og stikker kjepper i hjul for andre.»
Likevel er det glede i bildene hans: barn leker, bønder fester og drikker, døden triumferer og danser over livet, Kristus henger på korset, og menneskemengden som bivåner det hele er i sentrum – det er blant folket det skjer!
Kommende workshoper
Les også
