Kinesisk tradisjon, feminisme og spiritualitet
Existential Emptiness No. 18, 2009. Foto: Cui Xiuwen.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse. Store museer representerte henne, og Tate Modern i London viste en interessant utstilling av henne.
Hennes livsverk er for omfattende til å omtales her, men litt om henne: Cui Xiuwen (1970–2018) var feminist, og hun utforsket det seksuelle, det spirituelle og menneskesinnet med stor respekt for kinesisk tradisjonell kunst.
I videoinstallasjonen «Ladies Room» filmer hun kvinner på et toalett på en populær nattklubb i Beijing. Hvorfor kvinner bruker lang tid på toalettet, får vi presentert i denne litt over seks minutter lange videoen.
Noen utvalgte serier og verk:
Reincarnation-serien består av vakre, stramme abstrakte studier av linjer, farger og form.
Blomsterbildene hennes er i dialog med gammel, tradisjonell kinesisk kunst. Nydelige!
Under performancen «Awakening of the Flesh» mediterte Xiuwen sammen med de besøkende i total stillhet. Verket utforsker sosiale bånd og utfordrer skillet mellom det institusjonelle og det sosiale rommet.
Serien Existential Emptiness, som dagens bilde er hentet fra, handler om kvinners tilværelse som individer i dagens Kina. Her skifter hun fokus fra den psykiske tilværelsen til den spirituelle delen av kvinners tankesett. Med bruk av én farge med nyanser er hun her inspirert av kinesiske blekkmalerier av is, snødekte fjell eller stille landskaper med antydning til trær. Den fysiske tilstedeværelsen til dukkene i landskapene skaper en melankolsk og drømmeaktig stemning.
Xiuwens kunst er blitt teoretisert av kunsteksperter opp og i mente. Jeg nøyer meg med opplevelsen.
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Hovedtema på Morten Krogvold Workshop Trinn 1 er en grunnforståelse for hva fotografiet handler om – holdningen til det å skape. Kurset holdes på Hotel Wassilioff i Stavern.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.