Det tragikomiske middelklasselivet
The Acropolis. Athen, Hellas, 1991. Foto: Martin Parr/Magnum Photos.
«With photography, I like to create fiction out of reality. I try and do this by taking society’s natural prejudice and giving this a twist.»
Hvor skal man begynne, og hvilket bilde skal man velge fra Martin Parrs tragikomiske skattekiste?
Martin Parr utforsker spesielt middelklassens liv i det offentlige, med et antropologisk skråblikk. Hans tørrvittige, dog noe tilbaketrukne personlighet og snodige sans for humor er helt unik.
Jeg spurte ham en gang hvordan han kunne ta bilder av folk i de mest underlige situasjoner. Hans svar: «I just tell them I am from the BBC.»
Organisert turisme og britiske badestrender er blant Parrs temaer. Han har fotografert folk som krangler om den siste sixpacken med øl på tilbud på fergen Dover–Calais, turister i gyselige fritidsklær som spiser dårlig engelsk fast-food på søndagsutflukt, hotellgjester som sniker i buffékøen til lunsj, badegjester som soler seg med familien under gravemaskiner, og lastebiler på en strand full av søppel.
Bildene er forstyrrende, og et angrep på forbrukersamfunnet og dårlig kvalitet – men du kan ikke la være å le! Parrs filosofi minner om den svenske filmregissøren Roy Anderssons: Du ler av de ufrivillig komiske figurene – samtidig som du ler av deg selv. Men bak latteren ligger et besnærende alvor: en kritikk av grådighet, middelklassens streben etter mer av alt og verdens urettferdige rikdom.
Serien «Bored Couples» viser par på kafeer og restauranter som tydelig har sluppet opp for samtaleemner og neppe kan overraske hverandre. Hans serie fra tettstedet Boring i USA er kostelig – særlig bildet av den lokale skolen Boring high school.
Han var i fyr og flamme da han fant et service i 16 deler som var spesiallaget for Falklandskrigen – komplett med Margaret Thatcher. Det slo nesten ut leveransen han en gang fikk på døren: en samling Saddam Hussein-klokker.
Martin Parr Foundation i Bristol har gallerier og et gedigent bibliotek, og er et sted for fordypelse, foredrag og samtaler.
Jeg besøkte Parr under pandemien i 2022 og fikk se hans samling av bilder der han selv har latt seg portrettere i verdens merkeligste og mest fantastiske fotostudioer. Bildene leveres i alle fasonger – inkludert som sofaputer.
Vil du vite mer?
Martinparr.com
Martin Parr (Magnum Photos)
Følg Martin Parr på Instagram
Kommende workshoper
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Genova! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og fotografiske utfordringer.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.