En pioner innen fargefotografering
Fjord, Norway 1959. Foto: Ernst Haas.
«There is only you and your camera. The limitations in your photography are in yourself, for what we see is what we are.»
På begynnelsen av 1970-tallet var jeg opptatt av fotografiene til Ernst Haas. Særlig hans vakre bok The Creation, som kom i 1971, gjorde inntrykk.
Prosjektet var spesielt fordi Haas arbeidet sammen med stjerneregissøren John Huston og fotograferte for hans store film The Bible. Det medførte at han fikk mye gratis – han fikk muligheten til å fotografere fra luften, og nøt godt av Hustons budsjett og research.
Men boken er praktfull, og det er ikke for ingenting at Ernst Haas blir kalt en pioner innen fargefotografering.
Han var i en periode regnet som en av verdens beste, nettopp på grunn av sin fargebruk. I dag vil vi kanskje tenke at bøkene hans er flotte coffee table-bøker. Arbeidet hans satte en standard den gang, men både amatører og profesjonelle har imitert Haas i en årrekke – noe som gjør at bildene ikke lenger har samme effekt i vår tid. Men de beste er fantastiske!
Jeg bruker bildene hans i min undervisning, ikke minst fordi han var en fabelaktig håndverker.
Ernst Haas begynte med sort-hvitt-bilder, og de står seg også svært bra i dag.
Bildet «Fjord, Norway 1959» er imponerende. Det er nesten umulig å fotografere postkortliknende oversikter i Norge, ikke minst fordi naturen er så voldsom og visuell at det er lett å gå i «pent»- og «jeg har vært der»-fella. Men Ernst Haas får til dette bildet fordi repetisjonene av linjene er så harmoniske; den geometriske linjeføringen skaper rytme og gjør bildet til noe mer enn en avbildning eller reproduksjon – det blir et selvstendig fotografi.
Ernst Haas kjente godt til Leonardo da Vincis utsagn: «Der naturen slutter begynner kunsten.»
Jeg liker også dette sitatet: «Learn by doing or even better unlearn by doing.»
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Genova! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og fotografiske utfordringer.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.