Superdiva i grønn Bugatti
Autoportrait (Tamara in a Green Bugatti) av Tamara de Lempicka.
Her snakker vi om en superdiva. Selvsikker, elegant, begavet, smellvakker og mytisk – hun tillot seg det meste. Og hun elsket hatter!
Man vet ikke helt sikkert når Tamara de Lempicka (1898–1980) ble født, og heller ikke hvor. Selv påstod hun Warszawa – andre sier Moskva.
Men hun endte opp i St. Petersburg og giftet seg med en greve (angivelig den vakreste mannen i byen), som fikk problemer da den russiske revolusjonen startet. Hun elsket ikke bare sin flottas – St. Petersburg fikk henne til å forelske seg i kunst.
Etter en tur til Mexico reiste hun med datteren sin til Paris, fast bestemt på å slå gjennom umiddelbart – noe hun gjorde. Hun skapte en ny stil med eleganse som utgangspunkt. Sjakktrekket hennes var ikke å følge trendene i Paris, men å la seg inspirere av art deco fremfor kubismen, det non-figurative og ekspresjonismen – som var hottere på den tiden.
Den pene mannen kom etter, men Tamara hadde også vakre venninner som modeller og elskerinner. Og noen elskere av og til – forandring fryder.
Ekteskapet falmet. Greven fikk nok av at Tamara malte sine lekre modeller, sniffet kokain og spilte Wagner på full guffe i sitt krumskinnende atelier. Etter hvert dukket det opp en ny beiler – heller ikke han noen fattiglus.
Da nazismen kom, gjorde Lempicka som mange andre i 1939: Hun reiste til USA, og slo seg ned i Beverly Hills. Hvor ellers?
Hun fortsatte sin suksess i både New York og California. I dag ville hun trolig vært en Instagram-stjerne. Blant samlerne av maleriene hennes er Madonna, Jack Nicholson og Barbra Streisand.
Selvportrettet fra 1925 ble laget på oppdrag for magasinet Die Dame, som ville feire kvinnens uavhengighet. Her med en grønn Bugatti.
Vil du vite mer?
The New York Times: Art Deco’s Bad Girl, Still Ahead of Her Time
The Guardian: Artist of the Fascist superworld: the life of Tamara de Lempicka
Kommende workshoper
Les også
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!