Tone Bakkens univers
Il mio mondo. Foto: Tone Bakken.
Tone Bakken, september 2024:
Mitt univers
Bildet stod klart foran meg
Allerede før jeg fikk åpnet øynene, datt ordene halvhøyt ut av munnen min
«Seriøst???»
Spørsmålstegnene hang igjen i luften, mens jeg våknet og satte meg opp i sengen.
Hva var det som akkurat skjedde?
Bildet hadde brent seg fast på netthinnen.
Selveste Nattverden av Leonardo da Vinci.
Var dette virkelig mitt neste prosjekt?
De kommer om natten …
Da jeg begynte å fotografere for 20 år siden visste jeg lite om hvor denne veien ville føre meg.
Etter utallige workshoptimer på Morten Krogvold Workshop har fotografering og kunsten blitt en stor og viktig del av meg.
Med inspirasjon fra, og i dialog med, de store kunstnerne gjennom tidene, erfaringer, inntrykk og følelser fra eget liv samt samspillet med naturen og tiden vi lever i, er hjørnesteinene i mine arbeider.
Rundt dette bygger jeg mitt univers.
Prosessen er viktigere enn resultatet. Noen prosesser er korte, mens andre kan ta måneder og år. Hvor jeg stadig er tilbake og gjør endringer og prøver nye eksperimenter. Vi endrer oss stadig, og hvordan vi opplever et bilde i dag, kan være forskjellig fra hva vi opplevde i går eller hva vi tenker i morgen.
Vi er på et lyntog gjennom livet, og inntrykk og følelser farer forbi.
Kameraet er mitt arbeidsverktøy, men heller enn selve bildet jobber jeg med å fange en følelse. En følelse, som gir deg som betrakter en følelse, stemning eller en klang. Hvor detaljene blir borte, eller bare spor etter mennesker er igjen.
De store linjene, som viser vei på vår reise – som en gjest i tiden.
Det begynte med egget
Fotografen Tone Bakken stilte i høst ut sine verk på Galleri Ullinsvin i Vågå. «En gjest i tiden» var hennes første separatutstilling. Jeg skrev dette til katalogen hennes:
Fotoamatøren bosatt i Vågå stengte seg inne på hotellrommet i en uke på en workshop i 2019. Bakken bestemte seg for at hun ikke skulle ut av rommet før hun var i stand til å skape eggets form over til fotografisk kunst. Hun maktet det, og ble den første lokale fotografen som mottok Vågåprisen. Siden den gang har hun aldri sett seg tilbake og har arbeidet systematisk, lidenskapelig og hardt med egne prosjekter. Amatøren er forvandlet til kunstner, og en viktig endring oppsto da hun søkte seg bort fra den sorte og hvite paletten og inn i fargenes mysterier.
Bakken skaper fotografier med kresen og mesterlig fargebruk og poetisk innhold. Hun er i dialog med de store mestre fra kunsthistorien, og hun tolker landskapet i Vågå med et dunkelt og dempet særpreg. Spor og savn etter mennesker finnes også i den melankolske skjønnheten. Tone Bakken er trebarnsmor og i full jobb. Det er intet hinder for hennes kunstneriske utvikling; med jernvilje skaper hun seg tid til å arbeide til alle døgnets tider. Beinkulde eller øsregn er intet hinder.
Vi ser frem til en berikende utstilling i Galleri Ullisvin med høyt kunstnerisk nivå. Det er ekstra stas at det er en lokal kunstner som får æren av å åpne sin første separatutstilling på et av landets vakreste gallerier.
Nå, etter utstillingen, kan jeg fortelle at Tone mottok overveldende respons og tilbakemeldinger – og røde lapper under de fleste bildene. «Egget» var så ettertraktet at hun måtte sette ned foten og beholde noen eksemplarer til sin neste utstilling.
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Hovedtema på Morten Krogvold Workshop Trinn 1 er en grunnforståelse for hva fotografiet handler om – holdningen til det å skape. Kurset holdes på Hotel Wassilioff i Stavern.
Les også
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
Helene Fjell viser sitt presise håndverk i et lite kvinneportrett – en kombinasjon av fotografi og tegning på japansk papir med 22 karats gull.
Et brennende kaos i Lagos, fanget med nådeløs skjønnhet. Akintunde Akinleyes prisvinnende bilde viser fotografiets paradoks i all sin kraft.
I en by preget av frykt og fattigdom våger én lærer å tro på elevene. Filmen «Radical» gir ekte håp.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.