Fotografen Roman Vishniac
Hvorfor er jeg så fascinert av denne fotografen? Kan det være fordi jeg så noen av bildene hans i Life Magazine da jeg lå på Martina Hansens hospital som barn? Roman Vishniacs lys har fulgt meg bestandig og er fortsatt til stor inspirasjon. Hans dempede skildringer av jøder før holocaust har en poetisk skjønnhet som berører meg sterkt.
Hvis du har fulgt julekalenderen min i noen år, husker du kanskje at jeg skrev om hans mest kjente bilde, av piken Sara? The only flowers of her youth heter det gripende bildet av en liten jente i en kjeller i Warsawa i 1938
På bildet A square in Kazimierz, Kraków er vi ute på en plass. Snøen og kulden er merkbar i skikkelsen til den vakre innadvendte mannen. Jeg føler stillheten og tenker på alle skjebnene som lever sine beintøffe liv utenfor billedutsnittet – Vishniacs kamera har også fanget inn det vi ikke kan se.
Mellom 1935 og 1938 reiste den russisk-amerikanske fotografen Roman Vishniac (1897–1990) i Polen, Russland, Ungarn og Romania for å fotografere de forfulgte jødene. Det var farlig, han ble ofte forhindret av myndighetene, som ikke ville «promotere» jødenes lidelser. I tillegg trodde en del jøder han var politisk spion for de facistiske myndighetene. Han måtte derfor arbeide diskret. Han ble arrestert elleve ganger og måtte sone i konsentrasjonsleir, og mer enn to tusen av hans negativer ble konfiskert. Vishniac var en helt – og en poet med kamera.
Vil du vite mer?
Om utstillingen “Roman Vishniac Rediscovered”
The New York Times Sunday Magazine: A Closer Reading of Roman Vishniac
International center of photography: The Roman Vishniac archive and collection
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Kojan er ypperlig fotograf, film-dokumentarist, bildekunstner, håndverker, instrumentmaker, smykkekunstner, snekker – han skriver fabelaktig og er kanskje landets beste taler når han er i slag.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Filmen «Smerte og ære» beveger meg på en sjelden måte. Og er en vekker om hvor viktig livets gode stunder er.
Olav H. Hauge var en dikter i verdensklasse. «Les Lu Chi og lag eit dikt» er et av mine favorittdikt.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Artemisia Gentileschi var et supertalent, tydelig inspirert av Caravaggio, som brant for kunsten.
Eilif Peterssen ville ikke vært så kjent uten «Sommernatt». For et vidunderlig maleri!
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
«Hvert atom er farge» er tittelen på den store mønstringen av Harriet Backers malerier i Nasjonalmuseet i Oslo, som henger frem til 14. januar 2024.
Det er en stor begivenhet for norsk åndsliv når Jon Fosse i dag mottar verdens mest prestisjefylte kunstnerpris: Nobelprisen i litteratur.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Emil Nolde havnet på den gale siden under krigen, men ble ikke invitert inn i nazistenes «gode selskap». Derfor malte han akvareller i smug – lukten av oljemaling ville avslørt ham.
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Denne filmen om Pina Bausch MÅ du se! Wim Wenders’ film er en energibombe full av skjønnhet og eleganse, melankoli og smerte, nådeløshet og humor.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!