Roman Vishniac: The only flowers of her youth
Dette gripende bildet fra 1938 av lille Sara ble publisert i Life Magazine første gang i 1944. I forordet til boken A Vanished World skriver nobelprisvinneren Elie Wiesel:
One picture is worth a thousand words – or is it? In most cases, I would say: no, a poet’s word is worth at least a thousand pictures. But then I would have to admit that Roman Vishniac is a special case.
Per Torgersen skrev vakkert om dette bildet i festskriftet til Leif Preus’ 80-årsdag: «Vi teller til seks millioner og til hundre tusen og til null. For når vi ikke engang kan fatte hva som skjedde med én, hvordan kan vi da fatte at seks millioner mennesker ble utslettet utelukkende på grunn av sin avstamning? Da bildet ble tatt, var Sara ti år gammel. Om hun hadde fått leve, ville hun ha vært åttifemårsjubilant i år, og kanskje også vært mor, bestemor og oldemor.»
Roman Vishniac skrev selv: «The girl in the photograph with the flower on the wall was a pretty, sweet girl, but very unhappy because she had to spend the winter in bed. You see, it would have been foolish to buy shoes for a little girl when the money was so important for buying food or for buying shoes for those members of the family who could earn money. Her considerate father made paintings of flowers on the wall so that her winter in bed would be more pleasant. And these were the only flowers of her youth.»
«When I returned to the site of her home after the war, the home was no more, and there was no Sara.»
Far og mor abonnerte på Life Magazine. Far viste meg Vishniacs bilde og leste teksten for meg da jeg lå på sykehus som åtteåring. Var det grunnen til at jeg ble fotograf?
Vil du vite mer?
Du får tak i Roman Vishniacs A vanished world på Amazon.
International center of photography: The Roman Vishniac archive and collection
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
På årets siste dag, la oss nyte de enkle gleder. Sitte alene, kjenne solen, regnet eller snøen gi liv i ansiktene våre. Gi oss hen til de gledene som er gratis.
Isabel Muñoz er en modig dame som vet hva hun vil, og har stor arbeidskapasitet. Det er ikke rart at hun har vunnet to World Press Photo Awards – hun har noe hun vil si med fotografiene sine.
Storm P. er en dansk legende. En av de største humoristene i Skandinavia, lynende intelligent og begavet.
Anne Koppang er en sjenerøs gründer og en helt spesiell fotograf. Hun fotograferer sin store lidenskap: mat.
Jeg er så heldig å få gjøre et samarbeidsprosjekt med stjernedanseren Maiko Nishino. Her viser jeg min første bildeskisse.
Vlàdimir Sutiàghin har reist langt og langsomt for å besøke gamle templer og klostre, og landsbyer hvor det ser ut som om tiden har stoppet. Han arbeider med skjønnheten i landskapet.
Madame Yevonde var en fabelaktig sort-hvitt fotograf, men det er fargebildene fra 1930-tallet hun er mest kjent for.
«The archaeology of overnight» kunne vært hovedtittelen på Lynn Savilles (født 1950) fotografiske prosjekt. Hun er inspirert av Bill Brandt og Brassaï, men er en fargenes mester.
En sjelden gang kan det skje: Jeg kaster et blikk på et bilde, og responsen kommer umiddelbart. Synsopplevelsen blir risset inn i sinnet, og jeg vet at dette bildet vil jeg aldri glemme.
Dag Selboskar er en strålende naturfotograf med et sjeldent instinkt for natur. Med sin kreative ballast, har han ambisjoner på et kunstnerisk nivå.
Julia Fullerton-Batten er et fagmenneske på verdensnivå. Hun er som en filmregissør som dirigerer modellene inn på sin scene. En fargenes og lysets mester som former sine fantasibilder med praktisk sans.
I boken Encampment, Wyoming viser fotografen Lora Webb Nichols stille bilder i myke tonaliteter av mennesker, dyr, interiører og landskaper. Bevegende vakkert.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.