Tintorettos Korsfestelsen
«Tintoretto hadde alltid rett – de andre tok feil», uttalte billedhoggeren Alberto Giacometti.
«Korsfestelsen» av Jacopo Tintoretto fra 1565, 5,18x12,24 meter, henger i Scuola Grande di San Rocco i Venezia. Ja, du leste riktig. Bildet er over 12 meter langt og mer enn 5 meter høyt. Et av kunsthistoriens største mesterverk.
Scuola Grande er et palass med to etasjer fylt av Tintorettos malerier – en gjennomgang av bibelhistorien. Enorme bilder med en kraft og energi som nesten tar pusten fra en. For meg er møtet med denne kunsten på nivå med Michelangelos tak og dommedagsvegg i Det sixtinske kapell.
Man vet ikke veldig mye om Tintoretto. Han skrev ikke, men arbeidet hele tiden. Utsmykningen i Scuola Grande tok ham 20 år. Og det er kun en del av hans livsverk – overalt i Venezia er det store malerier av Tintoretto, ikke minst i Dogepalasset og en rekke kirker.
John William Waterhouses Kirke ser på oss, nærmest hypnotisk, og vi er nesten klare til å ta imot koppen. Dette er øyeblikket der Odyssevs skal ta imot vinbegeret og enten bli lurt eller motstå.
Bellinis «Oppstandelsen» har en slags barnlig naivitet i mine øyne. Lett å undervurdere, men studerer vi det nøye, ser vi den skyhøye kvaliteten.
I Ettore Scolas mesterverk skildres et menneskelig vakkert, poetisk og sårbart møte mot et voldsomt politisk bakteppe.
Cimabues korsfestelse er et merkelig kunstverk. På en måte moderne og fritt, og svært spesielt å bivåne i virkeligheten.
Motivet «Pieta» er et av kunsthistoriens viktigste motiver og betyr «fromhet»; den døde Kristus i armene til den sørgende mor. Det er virkelig påskebudskapet.
I utstillingen Spor i sjø viser Ingvar Moi grafiske trykk av gamle ror – formet av sjø og tid, og gjenskapt i stort format.
I 2009 fikk jeg mulighet til å skildre Peterskirken fra en annen vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
