Käthe Kollwitz: Pietà
Pietà av Käthe Kollwitz
Stein Husebø (overlege, medisiner, spesialist i smerteterapi og daglig leder av Verdighetssenteret i Bergen) viet hele novembernummeret i 1996 av tidsskriftet «Omsorg» til kunstneren Käthe Kollwitz (1867–1945).
«Kunsten overtar der latinske diagnoseord ikke strekker til», var Husebøs begrunnelse. «Få kunstnere har som Käthe Kollwitz beskjeftiget seg med sorg, lidelse og død – sentrale temaer for dem som jobber med alvorlig sykdom.»
Som kunstner var hun enestående. Hun levde av sin sårbarhet. Bildene hennes er brennaktuelle også i dag, og minner oss om vår nødvendige, pågående kamp mot utnyttelse, sosial nød og krig. Hun mistet sin sønn Peter i krigen i 1914 og sitt barnebarn Peter i neste krig i 1942.
Med hele sitt genis intensitet hadde hun levet og lidd med det tyske folk og dets nederlag og nød. Og aldri har vel et folk i nød hatt en tolk som henne.
«Jeg er klar over at min kunst har en hensikt. Jeg vil virke i denne tid, hvor menneskene er så rådløse og trenger sårt til hjelp», skrev Kollwitz selv. Hennes kunstneriske verk dokumenterer og understreker hennes testamente. Kunsten er uttrykkssterk og human – også kvinnelig og trøstende.
Svein Kojan og jeg fotograferte Kollwitz’ kunst under en utstilling på Munchmuseet på syttitallet. Flere dager tilbrakte vi i museet, og konsenterte oss om hennes bilder. En skjellsettende opplevelse.
Vil du vite mer?
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Som de fleste mestere i kunsthistorien er heller ikke Poppe interessert i det perfekte, selv om bildene oser av perfeksjon. Prosjektet Gilded Lilies har vakt internasjonal interesse.
Ezra Stollers bilde av terminalen på JFK flyplass er fotografi av ypperste klasse. Det er som et moderne maleri fra det 20. århundre.
Kaveh Golestan arbeidet med temaer som krig, prostitusjon og det man i Iran kaller «sinnssyke.» Hans drivkraft var samfunnskritikk av Iran.
Martine Francks bilde fra bassenget er ikonisk – form og geometri på høyeste nivå!
Det er særlig den rike kulturen og mytene fra Rajasthan som opptar Karen Knorr. Kulturarven, myter, historier, kasteproblematikk, samfunnsforhold og inspirasjon fra den indiske tradisjonen med å personifisere dyr i litteratur og kunst.
Katastrofeadvokat og fotograf Morten Lund Mathisen har skapt et makeløst portrett av Venezias eneste kvinnelige gondolier. Dette er faktisk et av mine favorittfotografier!
Elliot Erwitt var en stor humorist og søkte alltid absurde, lattervekkende eller varme menneskelige situasjoner.
Hadde det ikke vært for kameraet, kunne man trodd at denne pene kvinnen var en skistjerne i mellomkrigstiden. Men Margaret Bourke-White var en fotografisk kriger.
På årets siste dag, la oss nyte de enkle gleder. Sitte alene, kjenne solen, regnet eller snøen gi liv i ansiktene våre. Gi oss hen til de gledene som er gratis.

Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.