Filmtips: Maria Brauns ekteskap
Rainer Werner Fassbinder var det man kan kalle et geni. Han døde i en alder av 37 år, og i sitt korte livet lagde han 41 filmer og tv-serier, i tillegg til teateroppsetninger.
Fassbinder var ikke kun filmregissør; han var også skuespiller, kameraoperatør, komponist, designer, produsent og klipper. Han brant sitt lys i begge ender og ble funnet død med kroppen full av kokain, sovemedisin og alkohol. At det er mulig å skape mengder av kvalitet i et så fysisk og psykisk anstrengende yrke med en så utsvevende livsstil, er ufattelig.
Skal jeg anbefale noen av hans filmer i tillegg til «Maria Brauns ekteskap», må det bli «Angsten eter sjelen», «Petra von Kants bitre tårer» og «Veronika Voss». Men det kanskje det mest imponerende er den 12 timer lange tv-serien «Berlin Alexanderplatz» – filmatiseringen av Alfred Döblins verdensberømte roman.
Fassbinders bildespråk ble råere og råere, med en nådeløs, brutal skjønnhet.
Plottet i Maria Brauns ekteskap fra 1979:
Maria gifter seg med Herman i 1943. Han drar i krigen. Hun er trofast, men da han ikke kommer tilbake, får hun seg en afroamerikansk elsker. Da returnerer Herman plutselig, og finner de to turtelduene i en intim setting.
Ikke særlig originalt? Jo – vent og se! Dette er en romantisk, beksvart skildring av kjærlighet, skapt av et geni.
Fassbinder bruker teaterets språk, han våger å ikke gjøre alt «naturlig» – kunsten er det essensielle.
Det bærende elementet er min favorittskuespiller Hanna Schygulla. Aldri før eller siden har jeg sett en så kjølig sensualitet utført på film. Schygulla er rå – distansert og nærværende, og med en tilbakeholdt lidenskap som aktiverer oss publikummere.
Jeg fotograferte Schygulla i 1988 til min utstilling i Paris – vi tilbrakte flere timer sammen. Hun kom på åpningen og bestilte bildet som promotering for sin kommende film. Det var en opptur for en sliter!
Strøm filmen
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.