Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham og egne bilder.

Multikunstneren Carl Nesjar

 
 
  Carl Nesjar  av Morten Krogvold, 2006

Carl Nesjar av Morten Krogvold, 2006

 
 

I dag – rett før høytiden setter inn – vil jeg hylle min venn Carl Nesjar.

Carl Nesjar (1920–2015) var i en årrekke en av Norges mest fremtredende kunstnere, med stor spennvidde i uttrykksformen. Han var maler, grafiker og tegner, og arbeidet også med muraler og skulpturer i sandblåst betong og is. Han lagde vann- og isfontener og lydrelieffer, og drev med fotografi og film.

Videre var han skribent og foredragsholder, han skapte teaterdekor, og han samarbeidet med den største kunstneren i det 20 århundre – Pablo Picasso.

Samarbeidet med Picasso fra 1957 til Picassos død i 1975 førte ham i kontakt med flere av tidens store kunstnere. Carl utførte også den store Picasso-muralen på Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo. Picasso ga dette kunstverket som en gave til det norske folk uten noe som helst vederlag – vandalene i dagens regjering vil takke ham ved å rive hele greia. Jeg er glad Carl ikke må oppleve den dagen.

Jeg møtte Carl for første gang i 1980, i hans atelier i kunstnerkolonien Trolltun på Bøler. Jeg var der sammen med min venn Svein Kojan, og det ble et stormende møte. Carls magiske studio var fullt av bilder, fontenemodeller og bøker samt et betydelig utvalg av forskjellige rariteter han hadde samlet ved sjøen: stein, tørkede planter, skjell og trerøtter i fantastiske formasjoner. En suite av Bach tonet ut fra spilleren. Tenk å kunne bo her! tenkte jeg overveldet. Ti år år senere fikk jeg anledning til å flytte inn i den herlige kunstnerkolonien, og jeg håper å kunne bo her til min dødsdag.

 © Carl Nesjar/BONO. Eier: Nasjonalmuseet

© Carl Nesjar/BONO. Eier: Nasjonalmuseet

Men det endte ikke der. Carl ble min gode venn og var min mentor helt til han døde 23. mai i 2015. Vi delte en flaske hvitvin tre dager før hans død. Så mange gode samtaler jeg hadde med Carl!

«Picasso pekte en gang på et kamera og sa: Det er problemet! Hvis du skal gjøre noe meningsfullt med et kamera, må du være klar over begrensningene, og vite presis hva du gjør. Tenk på Cartier-Bresson, det er noe med ham som er vesentlig. Han begynte som maler og hadde en fagmessig innstilling til hva et bilde egentlig er.»

«Jeg drømmer om å kunne innstille kameraet på dur og moll. Som på et flygel, slik at uttrykket kunne dempes litt, eller at utløseren var mottagelig for følsomheten i fingertuppen»

«Da Inger Sitter og jeg arbeidet på verkstedet til S. W. Hayter i Paris, kom vi blant annet i kontakt med en meksikansk kunstner. Hun syntes det var litt komisk at vi tok oss selv så høytidelig at vi signerte arbeidene våre. Hun hadde omgåttes de store – Frida Kahlo og Alberto Giacometti – og synes det var unødvendig å signere noe før det var verdt å signere.»

«Utgangspunktet for mine helårsfontener er det enkle faktum at vi bor i et land med lange og kalde vintre, der de vanlige fontenene blir stengt når mørket og kulda kommer. Resultatet blir et enda tristere bymiljø. Men det er jo nettopp da vi har behov for isfontener som lyser, spiller og glitrer – og gleder oss i mørket! Jeg er veldig opptatt av at kunsten har en slik funksjon, og det er vel derfor jeg har blitt kalt ‹jordmor mellom kunst og natur›.»

Carl Nesjar plasserte Norge på kartet for meg da jeg en gang hørte ham telefonere til Amerika: «This is Carl Nesjar – I am calling from EUROPE!»

Jeg tenker på Carl med dyp takknemlighet og godt vemod.

Vil du vite mer?

Les om Carl Nesjar på kunstverket.no
Minneord om Carl Nesjar i Dagsavisen
Les hva jeg tidligere har skrevet om Pablo Picasso, Carl Nesjar og Y-blokka