Filmtips: Camille Claudel
Det spiller ingen rolle hvordan været er i påsken. Er det fint, er man ute. Er det dårlig, er man inne. Da har man bøker, filmer og tid.
Min anbefaling i dag er filmen Camille Claudel fra 1988, med Isabelle Adjani og Gérard Depardieu i hovedrollene. Regissert av Bruno Nuytten.
Camille Claudel (1864–1943) var en sanseløs begavet skulptør, nærmest et geni, som gikk til grunne og havnet på psykiatrisk sykehus.
Som en smellvakker, begavet kvinne ble hun assistent for giganten Auguste Rodin, en av verdens største kunstnere. Den verdensberømte skulptøren tok imot den skjønne med bokstavelig talt åpne armer.
Det kvinneglade kraftsentret bygget henne opp som elev, men hun ble mye mer enn det. Medarbeider, modell, inspirasjonskilde – og selvsagt elskerinne.
Forholdet var brennhet, men som kunstner var det nærmeste umulig for Claudel ikke å komme i skyggen av mesteren. Det endte dramatisk.
Med en annen stil slo Claudel gjennom i 1903, men allerede i 1905 fikk hun mentale problemer. Hun beskyldte Rodin for å ha stjålet hennes talent og misbrukt henne, og hun stilte økonomiske krav.
Det endte med katastrofe for Claudel, med varig opphold på institusjon. Imens la Rodin Frankrike for sine føtter.
Se filmen – den er ypperlig fotografert og har storartete skuespillere, masse kunsthistorie, erotikk og drama. Hva mer kan man forlange?
I utstillingen Spor i sjø viser Ingvar Moi grafiske trykk av gamle ror – formet av sjø og tid, og gjenskapt i stort format.
I 2009 fikk jeg mulighet til å skildre Peterskirken fra en annen vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
Den vakre engelen på toppen av Peter og Pauluskatedralen er et landemerke som ville være perfekt i mitt «Requiem»-prosjekt.
Rainer Werner Fassbinder var det man kan kalle et geni. Han døde i en alder av 37 år, og i sitt korte livet lagde han 41 filmer og tv-serier, i tillegg til teateroppsetninger.
Kunstneren skaper i Korset reises et kokende drama – den flamske maleren Peter Paul Rubens (1577–1640) sparte ikke på konfekten.
Tintoretto skapte Nattverden i sine siste leveår. Aldri tidligere var den alvorstunge stunden fra Det nye testamentet malt på en slik måte.
George Hoyningen-Huene (1900–1968) var en mester i det fotografiske faget. Han arbeidet i storformat og var en lysmester av rang.