Fotografen Mario Giacomelli
Pretini. Foto: Mario Giaomelli
Julaften! Da passer det med en oppsummering av det merkeligste året vi har opplevd i våre voksne liv.
La oss nyte høytiden og takke de høyere makter for at vi bor i dette landet. Og tenke på resten av verden som har det mye verre enn oss.
Jeg har forsøkt å tenke positivt under hele pesten, og det skal jeg forsøke å gjøre så lenge som mulig. Noe dette bildet gjenspeiler.
Humanisten Mario Giacomelli (1925–200) er nok en av mine fotografiske helter. En meget interessant kunstner, som hentet impulser fra film og litteratur.
Vi glemmer så ofte hvilket bakteppe kunstnerne i det 20. århundre levde mot. Kriger, facisme, kommunisme – dårlig med mat og penger – ikke i nærheten av samme helsestandard som i dag.
Giacomelli har samme bakgrunn som de fleste av kunstnere fra den tiden. Mistet faren da han var ni år. Forlot umiddelbart hjemmet og klarte seg selv. Etter krigen tok han opp fotografiet, inspirert av Roberto Rossellinis filmatiske mesterverk «Roma – åpen by» og Vittorio De Sicas legendariske «Sykkeltyvene». Senere fikk han impulser fra poesi og litteratur – selv var han en litterær kunstner.
Giacomelli arbeidet stort sett med 6x9 format, og selv om han utførte dempede, poetiske studier, er det de kontrastfulle bildene han er kjent for. Med en stor blitz (en slik vi ser i gangsterfilmer fra 1940–50-tallet) kjørte han nådeløse kontraster fra helt svart til helt hvitt. I den sterke serien fra et eldrehjem bruker han blitzen til å skape en rystende skildring av dødens venterom. Seriens navn: «Døden kommer og vil ha øynene dine».
Men serien fra et kloster i byen Senigallia oser av glede og overskudd! Giacomelli sitter på taket og ser at de unge prestelærlinger går bananas – et sjeldent snøfall skaper glede og lekenhet. Serien ender med at fotografen klatrer ned og fotograferer de unge herrers snøballkrig.
Vil du vite mer?
Mario Giacomelli Archive
Mario Giacomelli på Howard Greenberg Gallerys nettsted.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!