Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham og egne bilder.

Maleren Helene Schjerfbeck

 
 
Selvportretter av Helene Schjerfbeck

Selvportretter av Helene Schjerfbeck

 
 

…i en spegel har jag sett ett tungsint öga i en stor mörk skugga, det blir väl min vinters fredliga arbete – om jag står ut med att måla mig själv.

Når jeg tenker på den finske kunstneren Helene Sofia Schjerfbeck (1862–1946), er det ordet ensomhet som dukker opp. En ensomhet som minner om skjebnene til poetene Edith Södergran, Karin Boye og Emily Dickinson. Schjerfbeck ble gammel og tok på ingen måte sitt eget liv, men i brevene hennes finner man den samme tonen som i de nevnte dikternes kunst.

Kort oppsummert: Helene Schjerfbeck var som ung syk og manglet derfor skolegang. Hun viste tidlig et unikt talent som billedkunstner, og allerede som niåring var hun innom Bildekunstakademiet i Helsinki. Som 17-åring slo hun gjennom som maler.

Etter noen år studerte hun i Paris, og deretter oppholdt hun seg en høst og en vinter i St. Ives i Cornwall. Der malte hun Rekonvalesenten, et av Finlands nasjonalmalerier. På den tiden var «sykt barn» et motiv flere kunstnere arbeidet med. På det vakre bildet til Schjerfbeck finnes håp – en gren med et friskt, grønt spirende blad markerer at barnet er i ferd med å friskne til.

Schjerfbeck reiste tilbake til Finland. Hun var for syk til å undervise, så hun dro til sin mor som bodde i den vesle byen Hyvinkää. Der ble hun til moren døde i 1923 og en stund etter det. Hun arbeidet og stilte ut, men den eneste kontakten hun hadde med kunstverden var gjennom venner og magasiner.

Schjerfbecks arbeider forandret seg gjennom det lange kunstnerlivet, fra 1900-talls realisme til råere, mer abstrakte malerier. Noe vi kan se på selvportrettene! Studer dem – hvordan uttrykket forandrer seg og hun skildrer seg selv på vei inn i det hinsidige. Hun sparer seg ikke.

Selvportrett  av Helene Schjerfbeck. 1945

Selvportrett av Helene Schjerfbeck. 1945

Hun reiste lite, men stilte ut i Stockholm og St. Petersburg. For å slippe unna Vinterkrigen flyttet hun til en avsidesliggende gård, deretter til Helsingfors, og de siste årene tilbrakte hun på forskjellige sanatorier, til hun døde i 1946. Hele tiden arbeidet hun.

Det finnes en rekke vakre og rørende brev etter Helene Schjerfbeck, som hun skrev til «malersøsteren» Maria Wiik i perioden 1907 til 1928.

«Jag vet ej varför jeg målar! Och jag målar ändå»

«Hvad jag önskar du kunde måla fritt, det besta man vet önsker man andra.»

«Jag glömmer ofta at jag er gammal…»

«Måla har jag inte fått fullt ut sedan jag var i Frankrike. Finland är ett bråkigt land.»

«Jag har märkt man blir frisk när man gör något man kan, och bra.»

«Orginalitet kommer (med) erfarenhet.»

«Den som alltid har levat «lycklig» i rikedom, förstår ej konstnaren. Det sårar mig alltid.»