Fotografen Isabel Muñoz
Serie Japón. 2018. Daisuke Yoshimoto. Foto: Isabel Muñoz.
Et rått og vakkert bilde utført i platinum print-teknikk. Det har mystikk, fabelaktig lys og mørke, og en religiøs dimensjon.
Isabel Muñoz (født 1951) er en modig dame som vet hva hun vil, og har stor arbeidskapasitet. Hun ble født i Barcelona og begynte å studere fotografi da hun var 20 år.
Det er ikke rart at hun har vunnet to World Press Photo Awards – hun har noe hun vil si med fotografiene sine.
Noen temaer hun har arbeidet med: I Etiopia fotograferte hun barneslaver. Hun har arbeidet med Butoh-dansere og stammefolk med kroppsutsmykning. Hun utforsket vold i El Salvador og arbeidet med barnekonvensjonen i en rekke land. I Mexico fulgte hun flyktninger i tettpakkede båter.
Og nå er spørsmålet Muñoz ønsker svar på: Hvor kommer vi fra? Dermed er et nytt prosjekt i gang – nå oppsøker hun de store apene for å studere og fotografere dem.
Hva blir det neste?
Vil du vite mer?
Følg Isabel Muñoz på Instagram
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
