Komponisten Ola Gjeilo
Jeg elsker cd-er! Til workshopen min i Venezia i høst kjøpte jeg samleplaten Paradisum: Serene sacred songs. En fabelaktig cd med noen av de beste innspillingene jeg har hørt av Wagner, Schubert, Bach, Bruckner – hele gjengen. Med verdens beste solister.
Ett musikkstykke stusset jeg ved. Inderlig vakkert, kanskje litt søtt – men likevel forførende, betagende. Og jeg hadde ikke hørt det før!
Da jeg spilte det som morgenmusikk i Venezia, ble det følelsesmessige reaksjoner. Det «over-vakre» oljet nervene og ga tårekanalene næring. Musikken passet perfekt i det vakre undervisningsrommet, noen få meter fra kanalen, med melankolien som bakteppe.
Den spanske eller italienske komponisten var ukjent for meg – en Gjeilo. Han eller hun måtte undersøkes, og akkurat nå – i skrivende stund – ser jeg at Ola Gjeilo av alle ting er norsk! Og fra Norges tristeste sted, Skui mellom Sollihøgda og Sandvika.
Og ikke nok med det – han er 28 år ynge enn meg! Man lærer så lenge man lever, og ja – det er håp for ungdommen.
Vil du vite mer?
På Spotify kan du høre Paradisum: Serene sacred songs
Les mer om Ola Gjeilo på hans nettsted
Ola Gjeilo på Facebook
Intervju med Ola Gjeilo på classicalmpr.org
Werner Bischof (1916–1954) var en av de første fotografene jeg ble presentert for, via magasinet Life. Det herlige bildet av den fløytespillende gutten i Peru er for meg en perfekt nyttårshilsen.