Poeten Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen, forfatter. Foto: Morten Krogvold
Poesi må leses sakte. Og jeg foretrekker å lese gode dikt flere ganger. Og reflektere.
Lars Saabye Christensen er en forfatter de fleste betrakter som en del av nasjonens hukommelse. Som poet viser han en enda dypere side. Det viktige for meg er de tankene jeg får av Saabye Christensen antydninger.
Hver pust: en tanke, tyngre for hver gang en ny
føyer seg til rekken, som skal ende i denne innsikt:
at du aldri skal forstå. Dette er det eneste du vet:
at du aldri skal få vite. Slik kan du lengte, lengte
etter å være tankeløs. Og ditt ønske skal bli oppfylt.
Innerst i gleden hviler en sorg, født av denne gleden.
Og jeg vet: der elvens strøm snur, er det ingen vei
tilbake. Jeg har vært der, jeg har vært der, ved elvens
skulder. Der det aldri er tid til å vente. Der det ikke
er noe valg. Der valget er tatt.
Begge diktene er fra diktsamlingen «Stempler», utgitt i 1989.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
Det er sjelden man ser en følsomhet og fargebruk med slik innlevelse som Fra Angelico viser i dette verket.
Et blikk på fotografen og filmskaperen Jens Edgar Haugen – hans uforklarlige talent, drivkraft og arbeidskapasitet.
En varm og engasjerende film om unge kvinnelige musikere i Venezia på 1800-tallet – og om talentene som aldri fikk slippe til i en mannsstyrt verden.
Jeg lover – har du først sett Giovanni Segantinis maleri «De slette mødre», glemmer du det aldri!
Et fryst øyeblikk fra et familiekarneval tidlig på 1900-tallet. Hvem var barna – og hva forteller Josefina Olivers bilder og dagbøker oss?
Man Ray sprengte grensene for fotografi. Solariserte portretter, Rayogrammer og full kunstnerisk frihet gjorde ham til en banebryter.
