Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham, og litt om egne bilder.

Fotografen Vlàdimir Sutiàghin

 

Meditasjon ved Volga.1988. Foto: Vlàdimir Sutiàghin.

 
 

Tone Lyngstad Nyaas er leder/kurator ved den vakre Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal – et av landets mest velrenommerte utstillingssteder. Da jeg holdt min store utstilling i Haugar kunstmuseum i  2018, var Tone kunstnerisk ansvarlig for utstillingen. Et fabelaktig samarbeid!

Senere var vi i Milano for å besøke forlaget Skira , for samtaler om en kommende internasjonal bokutgivelse.

Tid for lunsj!

Restauranten Orti di Leonardo er et selvsagt førstevalg. Det betyr noe ala «Leonardos åpne hage» og har et poetisk og romantisk preg. Og det var verdt besøket!

Etter hovedretten lot jeg blikket gli bort på noen fotografier på veggene. Det var da jeg oppdaget Vlàdimir Sutiàghin. Vakre, sepiatonede mørkeromsbilder, dempede, lyriske, og med en spirituell utstråling. Tittelen på bildene var «Mitt land».

Servitørene var ikke helt oppdatert på var dette var – men det var hovmesteren. Han forklarte med begeistring at den beskjedne kunstneren var opptatt av forholdet som etableres mellom ruinene og landskap, stillheten og det bestandige i det urørte. Og han fortsatte: «Sutiàghin har reist langt og langsomt for å besøke gamle templer og klostre, og landsbyer hvor det ser ut som om tiden har stoppet. Han arbeider med skjønnheten i landskapet, som i sin tilslørte melankoli beholder sin tause storhet.» Så hastet han  til neste bord. Og vi forsto begge hvorfor vi elsker Italia.

Jeg grunnet på dette en stund over en grappa. Sammen med Tone vandret jeg rundt i den vakre restauranten. Fotografiene var som stillbilder fra en Tarkovskij-film.

Så kom eieren og oversatte det som sto på veggen: «Restauranten har i årevis hatt tro på at søken etter skjønnhet er en av de fundamentale aspektene ved våre liv. ‘Søken etter skjønnhet’ er vårt motto.»

Og om Sutiàghin forklarte han gråtkvalt: «Når fotografen fokuserer på landskapet, utvides blikket hans for å forstå storheten i en fjern horisont, og deretter dvele ved skarpheten, som ved den elegante sensualiteten et tre innehar når det vet hvordan grenene skal spres utover for å skape naturlig harmoni.»

Forsiden på boken La mia Terra av Vlàdimir Sutiàghin