Fotografen Madame Yevonde
Lady Bridget Poulett as ‘Arethusa’. Foto: Madame Yevonde.
Madame Yevonde (1883–1975) må ha vært et usedvanlig sterkt menneske og kunstner. Hun kjempet tidlig for kvinners stemmerett og mot undertrykking.
«Vær original eller dø», var hennes motto.
Da hun åpnet studio i London, utfordret hun det mannsdominerte fotografiske miljøet ved å uttale at kvinner var menn overlegne når det gjaldt å utføre portretter.
Madame Yevonde var en fabelaktig sort-hvitt fotograf, men det er fargebildene fra 1930-tallet hun er mest kjent for. Da utførte hun en serie lekre studier av sosietetskvinner som gestaltet gudinner fra gresk og romersk mytologi – Venus, Dido, Flora og flere andre.
Hun er for meg en fargefotografiets stifinner, der hun dresset opp kvinnene i surrealistiske tablåer. Lyssettingene er magiske, fantasien og formen likeså.
Stylingen på «Lady Bridget Poulett as ‘Arethusa’» er makeløs, fargene få og kresne, rytmen fra håret til blomstene skulpturelle.
Mange av Yevondes fotografier befinner seg på National Portrait Gallery i London. Hun skjenket samlingen til museet da hun ga seg i 1971.
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
