Filmtips: Skolen ved verdens ende
I disse tider behøver vi en film som Skolen ved verdens ende (Lunana: A Yak in the Classroom). Stille, varm, morsom, vakre bilder og en hyllest til naturfolket.
Bhutan lager faktisk 30 filmer i året, og denne regidebuten av Pawo Choyning Dorji endte med nominasjon for beste utenlandske film til Oscar i 2019.
Handlingen: En ung mann som drømmer om å reise til Australia og lever et moderne liv i en by, får ordre om tjene land og folk i en periode. Han er ikke lærer, men må likevel reise til den mest avsidesliggende skolen ved det Bhutanske Himalaya.
Og det er virkelig «off Broadway»!
Motstrebende må han sette seg på en buss og kjøre langt, før han må gå åtte dagsmarsjer i tynn luft til landsbyen. Innbyggerantallet er ca. 60 mennesker. Ingen nettforbindelse selvsagt(!) grusomt for et ungt, moderne menneske.
Hvordan blir møtet mellom to totalt forskjellige kulturer? Det håper jeg du vil finne ut av – for denne filmen er en balsam for tynnslitte nerver.
Nok et år går mot slutten. Noen tanker om uro og takknemlighet, kunst og arbeid – og en takk før vi går videre.
Julaften er et godt tidspunkt for å vende tilbake til kildene og lytte til fortidens store stemmer – som den bemerkelsesverdige Hildegard von Bingen.
Iké Udé er fotografen bak prosjektet A Radical Beauty – portretter av Nollywood-stjerner med ekstrem formbevissthet og stil.
Vera Lutter bruker pinhole-fotografi til å fange tid, lys og rom. Lang eksponering gir drømmeaktige bilder der bevegelse forsvinner.
Annie Griffiths’ fotografi av hvite pelikaner viser hvordan form, samarbeid og landskap skaper et selvstendig og harmonisk naturbilde.
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
