Filmtips: Skolen ved verdens ende
I disse tider behøver vi en film som Skolen ved verdens ende (Lunana: A Yak in the Classroom). Stille, varm, morsom, vakre bilder og en hyllest til naturfolket.
Bhutan lager faktisk 30 filmer i året, og denne regidebuten av Pawo Choyning Dorji endte med nominasjon for beste utenlandske film til Oscar i 2019.
Handlingen: En ung mann som drømmer om å reise til Australia og lever et moderne liv i en by, får ordre om tjene land og folk i en periode. Han er ikke lærer, men må likevel reise til den mest avsidesliggende skolen ved det Bhutanske Himalaya.
Og det er virkelig «off Broadway»!
Motstrebende må han sette seg på en buss og kjøre langt, før han må gå åtte dagsmarsjer i tynn luft til landsbyen. Innbyggerantallet er ca. 60 mennesker. Ingen nettforbindelse selvsagt(!) grusomt for et ungt, moderne menneske.
Hvordan blir møtet mellom to totalt forskjellige kulturer? Det håper jeg du vil finne ut av – for denne filmen er en balsam for tynnslitte nerver.
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
