Multikunstneren Berni Searle
Sørafrikanske Berni Searle (født 1964) arbeider med fotografi i store formater samt video og film. Hun underviser på Universitetet i Cape Town og er av verdens ledende samtidskunstnere.
Jeg fengsles av renheten, elegansen, lyset og bevegelsene i hennes arbeid. Bak Searles tekniske perfeksjonisme ligger det lag på lag av referanser og politisk slagside. Jeg kan bare skrape toppen av isfjellet.
Iscenesettelsene er knyttet til historie, identitet, tap og kjærlighet. Searle tar i bruk sin egen kropp for å konstruere eller dekonstruere identitet rundt rase og kropp. Hun bruker ofte fargerike kryddere i sine arbeider. Det er vakkert, men viser også til slavetiden og politiske hendelser under kolonitiden.
«Snow White» referer til tradisjonelle ritualer i vakkert, dramatisk lys. Det er en meditasjon med et politisk bakteppe.
Mel drysser rundt kroppen, noe som skaper en nesten spøkelsesaktig sky rundt skikkelsen. Etter hvert faller dråper av vann fra taket, og det hele blir magisk.
Verket ble vist på Veneziabiennalen i 2001. Det fungerer også som stillbilder.
Vil du vite mer?
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.
