Blogg

Morten Krogvold skriver om ting som inspirerer ham og egne bilder.

Ariktekten Le Corbusier

 
 
Villa Savoye, tegnet av Le Corbusier (1931). Bildet er fra    Architectural Digest 5. februar 2018

Villa Savoye, tegnet av Le Corbusier (1931). Bildet er fra Architectural Digest 5. februar 2018

 
 

«Alt jeg har lært er fra historien.»

Den 28. november 2018 sendte jeg en SMS til arkitekten Jan Georg Digerud: «Kan du beskrive den legendariske arkitekten Le Corbusier med seks setninger?»

Digeruds svar:
4 linjer om Le Corbusier:
Han lot oss forstå at arkitektur er kunst.
Han gjorde oppmerksom på at det er objektenes former som skaper mellomrommet vi befinner oss i.
Også som billedkunstner underbygger han at arkitektur bare er en av våre mange aktiviteter i forsøk på å kjenne tingene rundt oss – matematikk, vitenskap eller filosofi er andre.
Arkitektur er en mental tilstand – ikke en bygning.

Charles-Edouard Jeanneret-Gris (1887–1965) tok kunstnernavnet Le Corbusier og ble en av historiens viktigste arkitekter. Og en betydelig billedkunstner og møbeldesigner. Hvem kjenner ikke til Le Corbusier-stolen?

Le Corbusier anses som funksjonalismens fremste teoretiker og stilskaper. Byplanlegging var hans store ide. I 2016 ble 17 av hans bygninger i Argentina, Belgia, India, Sveits og Tyskland oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Stein Mehren skrev at «arkitektur er frosset musikk». Det er også sagt: «først former vi bygningene – så former de oss.» Arkitektur er uten tvil den uttrykksformen som påvirker oss mest.

Jeg kom over et intervju Arne Hestenes gjorde med Le Corbusier og sakser noen smakebiter:

«Le Corbusier fyller med sin galliske veltalende vrede hele det lille kontoret hvor innboet – like fra den ene makelige stolen, en grønn luftregulator i taket og en ubegripelig treskulptur han selv er mester for – alt er en illustrasjon til et av hans yndlingsfyndord om at det er proporsjonene, dette intet, som gir tingene smil. Selv sitter han der velproporsjonert og rasende.»

Om FN-bygningen i New York:
– Kjernen ved mitt arkitektoniske syn ligger i en uttalelse jeg allerede i 1935 kom med i Amerika, hvor jeg hevdet at «skyskraperne var altfor små og altfor mange».

«Og dermed tar Le Corbusier fram sin fyllepenn og løser med hissig flytende streker det problem som i dag beskjeftiger en hel verden: dette at befolkningen mangedobler seg på en overflate som forblir den samme.»

«Og ellers, skal det ikke bli frodig og fritt og grønt rundt hans bygg? Og i denne blokk, fullstendig lydisolert, skal ikke de poetiske naturer føle seg fri for alle de kjedsommelige plikter som har hindret dem i å leve fullt ut, dyrke sitt intellekt, lese Baudelaire eller Péguy, høre Bach eller Ravel? Men har man ikke før, i menneskehetens patetiske skjebnetimer, stenet maskinene?»

– Deres bygg er altså som en stor oppfinnelse å regne?
– Det er ingen store, ingen små oppfinnelser. Det er bare store eller små følger: Kruttet og boktrykkerkunsten var tilstrekkelig til å vende en av de store sider i menneskehetens historie. Byer skal bli vertikale. […] Jeg skal bygge inn i himmelen.

Vil du vite mer?

Les hele intervjuet i Arne Hestenes’ bok Bestseller
Om Le Corbusier i ArchDaily