Filmregissøren Theo Angelopoulos
Theo Angelopoulos, filmreggisør. Foto: Morten Krogvold, 2005.
Mitt møte med Theo Angelopoulos’ filmverden skjedde ved en tilfeldighet. Jeg så et filmprogram i SVT hvor de viste en fantastisk scene. Den var fra filmen «Landskap i tåke» fra 1988.
Dette klippet gjorde voldsomt inntrykk på meg, og siden den gang har Theo Angelopoulos (1935–2012) vært en av mine store inspirasjonskilder. Hver ny scene i filmene hans er et selvstendig, komplett fotografi.
Odyssevs’ blikk, som vant Grand Jury Prize i Cannes i 1995. Evigheten og en dag, som fikk Gullpalmen i Cannes i 1998. Og Den gråtende engen, som mottok Prix FIPRESCI under European Film Awards i 2004.
Den gråtende engen var den første filmen i «Stillhetens triologi». Den andre var Tidens støv, som kom i 2009.
Dessverre døde Angelopoulos på tragisk vis tidligere i år mens han arbeidet med den siste filmen i «Stillhetens triologi». Han ble kjørt ned av en motorsykkel på settet.
Angelopoulos bringer oss inn i en vakker, naken verden, med disige landskapsbilder og vakre menneskelige relasjoner. Hele tiden med Eleni Karaindrous poetiske og melankolske musikk.
Da jeg fotograferte Angelopoulos i Oslo, var det minus 10 grader og barfrost. Jeg overtalte ham til å gjøre fotoopptaket utendørs. «Først kommer reisen – så tiden – deretter melankolien», uttalte han.
Han frøs voldsomt! «Jeg samarbeider med Josef Koudelka og har alltid tenkt at han er klodens galeste fotograf», sa han. «Men det var inntil jeg møtte deg!»
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!