Fotografen Lillian Bassman
«The Mold of the Princesse, 1954; lingerie by Lily of France». Foto: Lillian Bassman, 1954.
Jeg skulle gjerne møtt Lillian Bassman (1917–2012). Hun var en mørkeromsmester som brukte bildegrotten til mye mer enn bare å lage bilder. Hun tok i bruk toninger og blekinger, etset og brakte inn stoffer og tekstiler i det kreative etterarbeidet – der temperamentet skapes.
Bassman ville fjerne realismen og hardheten i fotografiet, og utforsket dette i mørket. Mystikk og drømmer var hennes uttrykk i motebildene. Hun fikk assistanse av Richard Avedon og Robert Frank, og arbeidet i Harper’s Bazaar med legenden og designeren Alexey Brodovitch.
Hvorfor er ikke Bassman så godt kjent? Den vanlige grunnen – hun var kvinne og fikk ikke de samme mulighetene som de mannlige fotografene. Men hun «opplever» en suksess post mortem.
Vil du vite mer?
«I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for andre», skriver Fjodor Dostojevskij. Og fortsetter derfra.
Zhang Kechun oppsøkte Den gule flod for å lete etter spor av en kultur som står for fall når den moderne tid visker ut historien.
Maya Deren var pioner innen eksperimentell dansefilm. Kameraet ble et medskapende uttrykk i et fritt og kompromissløst kunstnerskap.
Frode Norman arbeider i grenselandet mellom det abstrakte og det figurative. En selvlært kunstner med sterk strek og tydelig egenart.
Ekspresjonisten, kubisten, surrealisten og naivisten Paul Klee var tilsynelatende alltid påkoblet. For ham var det barnlige et ideal, noe man ser i verk som «Fish Magic».
Var Anna Atkins den første kvinnelige fotografen? Hun var i hvert fall en pioner som trosset tidens begrensninger.
Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» gir et blikk på skolestart i gamle dager – det første møtet mellom lærer og barn.
Fra krigsskade til modernist: om Jacob Weidemanns søken etter lys og markblomster som kunstnerisk filosofi.
Den intellektuelle fotografen Gisèle Freund måtte flykte fra Tyskland etter å ha kritisert Hitler offentlig, men mottok senere Æreslegionen i Frankrike.
En tom stol. En familie i sorg. Dario Mitidieris «Lost Family Portraits» gjør fraværet umulig å overse.