Fotografen Madame d’Ora
«Self-Portrait, 1929». Foto: Madame d’Ora. Ullstein Bild Collection.
Så mange historier som finnes om kunstnere fra tidligere tider – så mange potensielle kilder til filmmanus eller romaner!
Om Madame d’Ora skriver den eksentriske forfatteren, kulturpersonligheten og filmskaperen Jean Cocteau på sitt eleverte og moderne språk:
«Madame d’Ora vifter med genialiteten, rusler i en labyrint hvor minotaurer går fra Dolly Sisters til den forferdelige bestiaryen – til slakteriene – hvor denne tidløse kvinne , mer klar enn noen unge menn, børster mordere til side med en gest og stiller opp kamera i stedet for det daglige offeret til vår kjøttetende kult.»
La meg forklare:
Dora Philippine Kallmus (1881–1963) bygde det best besøkte fotografiske studio i Wien rett før første verdenskrig. Dette var en periode med et sanseløst trøkk; med bohemer og nyskapende kunstnere som Gustav Klimt, Egon Schiele, Ernst Ludwig Kirchner, Gustav Mahler og Sigmund Freud. Åndsmennesker som forandret verden. I denne spennende og turbulente tiden slo Madame d’Ora gjennom som fotograf.
Hun kom fra en jødisk intellektuell familie med stil, og fikk studere fotografi, som egentlig var mannens domene på denne tiden. 23 år gammel skaffet hun seg sitt første kamera, og i begynnelsen portretterte hun venner og kjente. Det var få kvinner som fotograferte, men Madame d’Ora hadde en 50 år lang karriere som portrett- og motefotograf på ypperste nivå.
Den usedvanlige kvinnen skapte bilder med ytre eleganse og indre intelligens, vidunderlige lyssettinger og skyggepartier som vibrerte. Hun arbeidet med mennesker som Josephine Baker, Coco Chanel, Pablo Picasso, Gustav Klimt, Alban Berg, Maurice Chevalier og mange, mange andre.
Som jøde måtte hun flykte fra Paris i 1940. Hennes elskede søster omkom i tysk fangenskap. Da hun returnerte etter krigen, var hun traumatisert. Velstående venner hjalp henne på beina. Hun vendte seg til samfunnsfotografi – i elegant dress og hatt fotograferte hun flyktninger med stor empati.
Også skjønnheten i dyrenes anatomi ble et viktig tema. Tydelig rystet over krigens redsler avsluttet hun sin karriere med å tilbringe måneder i slakterier, der hun skildret dyrs dødskamp. Kunstneren Francis Bacon brukte disse bildene til rystende inspirasjon.
Det ble laget en spillefilm om Madame d’Ora i 1917, med kjente skuespillere i rollebesetningen. Jeg har ikke våget å se den, jeg har en følelse av at det er en romantisk fremstilling som ikke er henne verdig.
Vil du vite mer?
Make me look beautiful, Madame d’Ora! (leopoldmuseum.org)
Meet Madame D’Ora, The Era-Defining Fashion Photographer Lost To History (vogue.co.uk)
Madame d’Ora: A Pioneering Photographer Working Ahead of Her Time (anothermag.com)
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!