Poesi må leses sakte. Og jeg foretrekker å lese gode dikt flere ganger. Og reflektere.

Lars Saabye Christensen er en forfatter de fleste betrakter som en del av nasjonens hukommelse. Som poet viser han en enda dypere side. Det viktige for meg er de tankene jeg får av Saabye Christensen antydninger.

Hver pust: en tanke, tyngre for hver gang en ny
føyer seg til rekken, som skal ende i denne innsikt:
at du aldri skal forstå. Dette er det eneste du vet:
at du aldri skal få vite. Slik kan du lengte, lengte
etter å være tankeløs. Og ditt ønske skal bli oppfylt.

Innerst i gleden hviler en sorg, født av denne gleden.
Og jeg vet: der elvens strøm snur, er det ingen vei
tilbake. Jeg har vært der, jeg har vært der, ved elvens
skulder. Der det aldri er tid til å vente. Der det ikke
er noe valg. Der valget er tatt.

Begge diktene er fra diktsamlingen «Stempler», utgitt i 1989.