Fotografen Lynn Saville
«The archaeology of overnight» kunne vært hovedtittelen på Lynn Savilles (født 1950) fotografiske prosjekt.
Hun er opptatt av spenningen i Bill Brandts og Brassaïs mørke, og ikke minst inspirert av de magiske fotografiene Brassaï utførte på sine nattevandringer i Paris på 1930-tallet.
Imidlertid; dette er jo noe annet – Saville er en fargenes mester. Jeg har stor sans for hennes bilder, spenningen mellom skumring og daggry, når dagslyset erstattes av måneskinn og gatelys. Hun vandrer gatelangs i skumring og tidlig natt, eller når lyset anes om morgenen i kombinasjon med lyset innendørs og fra andre menneskeskapte lyskilder. Byen ligger stille; fabrikker, øde nabolag, hoteller og bussholdeplasser med menneskelig fravær skaper en poetisk stillhet som setter i gang betrakterens fantasi. En anelse Edward Hopper-stemning, men uten mennesker.
Hvem bor i huset på bildet? Hvordan ser det ut om dagen? Det får vi ikke vite, for Lynn Saville er et nattmenneske. Og jammen må hun være modig!